Du er her: Forsiden/Aktuelt

Bua mi – språkutvikling gjennom meningsfull aktivitet

De snakker om ”TRE”
De snakker om ”TRE”

To unge menn med medfødt døvblindhet har gjennom prosjektet ”Bua mi” fått muligheten til å bygge ei bu samtidig som de har gjort erfaringer i å kommunisere taktilt om arbeidsprosessen. Arbeidet er gjort fra grunnen av: De har vært i skogen og felt trær og i smia og laget spiker samtidig som de har holdt på med selve byggingen. Det er et mål at kunnskapen som utvikles her også kan brukes i andre kommunikasjonssituasjoner.

De holder i og snakker om spikeren som den døvblinde nettopp har vært med å lage i smia. Begge holder i spikeren, og så legger partneren tegnet
De holder i og snakker om spikeren som den døvblinde nettopp har vært med å lage i smia. Begge holder i spikeren, og så legger partneren tegnet 'spiker' på den døvblindes finger.

Tekst: Bodil Nilsen. Foto: Kari Schjøll Brede.

Kari Schjøll Brede ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde er leder for prosjektet.

– Hovedmålet har vært å utvikle og beskrive kjennetegn for taktil språkutvikling hos personer med medfødt døvblindhet og deres partnere gjennom praktisk arbeid. Et delmål har blant annet vært å øke personalet sin taktile kommunikasjons- og tegnspråkskompetanse, og kognitiv og språklig utvikling for de døvblinde gjennom arbeidsprosessene. I tillegg er det et mål at erfaringer fra prosjektet skal ha en overføringsverdi og skal kunne benyttes i opplærings- og kurssammenheng, sier Kari Schjøll Brede.

For å gjøre aktivitetene meningsfulle har de døvblinde vært med i en helhetlig taktil tenkning, for best mulig å kunne forstå sammenhenger, materialer og prosesser. Det er gjort blant annet gjennom å møte flere buer (småhus) i mange variasjoner og ulike typer trær, trematerialer, sager og planker. Mennene har også vært i smia og utforsket jern.                                                                                                                                                     
 
Partneren snakker om at de skal bruke skrutrekker. Snakkehender er underst og lyttehender ligger ovenpå.      Den døvblinde sier at de trenger en skrue, 

Bildet til venstre: Partneren snakker om at de skal bruke skrutrekker. Snakkehender er underst og lyttehender øverst.

Bildet til høyre: Den døvblinde sier at de trenger en skrue.

Samtaler om felles erfaringer

– I alle aktivitetene har taktil sansing, lukt og smak blitt vektlagt. Praktiske erfaringer i arbeid med materialer har skjedd gjennom repetisjoner og variasjoner. De sosiale erfaringene som naturlig oppstår gjennom arbeidsoppgaver og kommunikasjon har vært vesentlige. Samtalene om hendelsene har vært like viktige som arbeidet, og både gester og taktilt tegnspråk har vært i fokus, sier Schjøll Brede.

I tillegg til de to døvblinde har ansatte i boligen og lærere fra Skådalen skole for døvblindfødte vært målgruppe for prosjektet. Boligen har et stabilt personal med forholdsvis få ansatte og er et sjeldent godt utgangspunkt for å prøve ut hvordan partnerkompetanse kan økes på feltet.

Samarbeidspartnere har vært pedagogisk leder i boligen, PPT i kommunen, familiene til de døvblinde og håndverkere. Det har også blitt samarbeidet tett med Regionsenter for døvblinde - Skådalen kompetansesenter og deres pilotprosjekt ”Døvblindfødtes vei inn i språket”.                                  

De snakker om ”TRE”
De snakker om ”TRE”

Ulike resultater i språkutviklingen

Hovedprosjektet har pågått fra mai 2011 og vil avsluttes med en prosjektrapport høsten 2012. Deler av prosjektet vil imidlertid fortsette med ett års forlengelse. Det første året av prosjektet viser at innsatsen har hatt en god effekt på den ene brukerens kommunikasjon. Der hadde partnerne i utgangspunktet solid kompetanse i tegn og taktile tegn (trygghet i egne uttrykksformer), og hadde trening i å se, tolke og svare på uttrykk fra den døvblinde.

Hos den andre brukeren har teamet rundt brukeren brukt året som har gått til kompetanseheving i taktil og helhetlig kommunikasjon. Prosjektgruppen har sett en utvikling hos denne brukeren også, men ikke på samme måte som hos førstnevnte.
 
– Forutsetningene hos de to er ulike, men det er kanskje ikke bare ulike forutsetninger hos brukerne som utgjør hele forskjellen. Den stabile og positive personalgruppen med interesse og motivasjon for endring kan gi oss mulighet til å finne ut av om hevingen av personalets kompetanse i taktil kommunikasjon har en effekt på den unge mannens språkutvikling. Denne delen av prosjektet fortsetter derfor ytterligere ett år med god praksis og fortsatt opplæring av ansatte, sier Schjøll Brede.
 
Prosjektet er finansiert av Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde - Koordineringsenheten. Erfaringer fra prosjektet vil bli tatt opp i Ressursgruppen for taktil språklighet og være med i videre samarbeid for å spre kunnskap og erfaringer fra de pågående prosjekter om taktil språklighet.
Les mer om ressursgruppe for taktil språklighet her (intern lenke).

Tegnet for ”sage på stammen”            	Tegnet for at ”treet faller” Det er et ikonisk hendelsesforløp i tegnene.

Bilde til venstre: Tegnet for "sage på stammen". 

Bilde til høyre: Tegnet for at "treet faller" Det er et ikonisk hendelsesforløp i tegnene.

I pausene samtales det om arbeidet. Partnere og døvblinde bytter på og samtaler om et kjent emne.Bilde under: I pausene samtales det om arbeidet. Partnere og døvblinde bytter på og samtaler om et kjent emne.

Klikk her for å se bildene i større format (bildeserie).