Før mye forsvinner

Ti ansatte er intervjuet til prosjektet, men det kunne vært det dobbelte, ifølge Johansen. For å kunne delta måtte man innfri minst to kriterier: Passert 60 år og vært i døvblindefeltet i cirka 20-30 år til sammen. Målet for prosjektet er å dokumentere opparbeidet kunnskap og kompetanse, som de med mindre erfaring og nyansatte kan dra nytte av i fremtiden.  

- Mye erfaring og kompetanse forsvinner om ikke lenge fra tjenesten, siden det er så mange i samme alder som snart vil gå av med pensjon. Mange av disse ansatte har vært med helt fra starten av regionsentrene i 1992, og det gjør dette generasjonsskifte ekstra sårbart. Mest mulig av deres kunnskap må ivaretas og nyttiggjøres videre, forteller Knut Johansen, som i dag er seniorrådgiver i Signo Vivo. Tidligere har han vært daglig leder for Signo døvblindesenter, hvor han til sammen jobbet i over 30 år.  

Intervjuobjektene er valgt med ønske om best mulig mangfold og geografisk spredning. Det er to representanter fra hver av enhetene som leverer tjenester til NKDB, samt lik vekting av erfaring med medfødt og ervervet døvblindhet. Man har også tatt hensyn til variasjon med tanke på leder-, konsulent- og psykologerfaring.

- Alle sammen har bidratt til utviklingen av døvblindefeltet i Norge. Mange av dem var veldig sentrale helt fra starten av, og de kom ikke minst fra annen relevant virksomhet i utgangspunktet. De har for eksempel jobbet på skoler og institusjoner for døvblinde, eller Statens sentralteam for døvblinde. En del av historikken og arbeidserfaringen deres går helt tilbake til 70-tallet. Dette er ansatte som har vært med å prege døvblindefeltet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Under intervjuene har Johansen stilt mest åpne spørsmål, sånn som: Hvorfor begynte du i døvblindefeltet? Hvilken opplæring fikk du og hva var rådende tenkning da du begynte? Han har vært spesielt opptatt av hvilke endringer som har vært de mest vesentlige gjennom årene.

- Jeg har spurt om erfaringer i yrkeskarrieren, faglig tilnærming og hvilke oppgaver de ansatte har hatt. Jeg har ønsket å høre om historikk og personlige refleksjoner om hva som har vært viktig. Og jeg har lurt på den enkeltes bidrag og hva som har satt spor hos dem.

- Fordelen er at jeg har vært med helt fra starten av selv, noe som har gjort det enkelt å finne relevante spørsmål. 

Alle intervjuene er gjennomført fra april til juni i år. Etter planen skal dette materialet munne ut i en rapport som skal publiseres i løpet av januar 2017. Rammen per intervju har vært fire timer, inkludert pauser – noe som gir cirka 25 sider med A4-tekst. Til sammen vil dette si 250 sider med tekst som skal gjennomgås og renskrives. Johansen har altså nok arbeid i høst.  

- Noen overraskelser til nå?

- Jeg har ikke tenkt så mye på det ennå, og det er helt bevisst. Jeg vil komme meg i gjennom alle intervjuene før jeg begynner med for mange analyser og refleksjoner. Akkurat nå sitter jeg og jobber med det sjuende intervjuet, svarer Johansen og understreker samtidig: 

- Jeg er veldig takknemlig for den velvilligheten og åpenheten jeg har møtt under disse intervjuene. Jeg har fått utrolig mye spennende materiale som grunnlag for å lage en god rapport, og kan allerede røpe at den vil inneholde en del klare anbefalinger om det videre arbeidet i døvblindefeltet.

Den ferdige rapporten vil kunne brukes og være lett tilgjengelig for alle som er tilknyttet NKDB.