Cochleaimplantat (CI)

Cochlea-implantat (CI) er et hjelpemiddel som hovedsaklig tilbys hørselshemmede med så store hørselstap at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.

De fleste barn med store hørselstap i Norge får nå cochleaimplantat. Hvor god nytte den enkelte har av CI er imidlertid avhengig av en rekke faktorer. Personer med hørselshemming får ikke normal hørsel med et cochleaimplantat, men de fleste som blir operert, opplever en stor bedring fra bruk av høreapparat til bruk av CI.

Hva er et CI?

Cochleaimplantat er et elektronisk apparat som opereres inn bak øret, og som har sitt navn etter den latinske betegnelsen for sneglehuset i det indre øret. Det settes inn (implanteres) en rekke elektroder som gir en form for kunstig hørsel. Implantatet består av en innvendig og en utvendig del. Den innvendige delen består av en mottaker og en slange med elektroder som føres inn i cochlea. Den utvendige delen består av en mikrofon, en taleprosessor og en sender.

Hvordan fungerer et CI?

I motsetning til et høreapparat, forsterker ikke et cochleaimplantat lyder. Et CI gir elektrisk stimulering direkte til hørselsnervens endepunkter inne i sneglehuset. På denne måten kan barn og voksne som er sterkt tunghørte eller døve oppfatte lyd. CI har blitt et etablert tilbud for personer med alvorlige hørselstap. 
Klikk her for å lese informasjon fra CI-teamet på Rikshospitalet om hvordan CI fungerer.

Utredning

Det er foreløpig bare Rikshospitalet som utfører operasjoner på barn i Norge. Haukeland sykehus og St. Olavs hospital utfører operasjoner på voksne. Primært er det øre-nese-hals spesialister lokalt som henviser til CI-utredning ved disse sykehusene, men fastlege eller audiopedagog på høresentralen kan også gjøre det. Høresentralene i samarbeid med sykehusene/lærings- og mestringssentrene arranger opplæringstilbud i for- og etterkant av operasjonen. Tilpasningskurs for CI-opererte finnes ved Briskeby kompetansesenter. Medisinske kriterier legges til grunn for en eventuell implantasjon. Det må foreligge et alvorlig medfødt eller ervervet hørselstap. En av de viktigste faktorer som påvirker utbyttet av implantasjonen, er hvor lenge personen har vært døv. Erfaringer tilsier at cochleaimplantasjon etter en kort periode med døvhet gir bedre resultater enn etter en lang periode med døvhet. For barn som er født døve bør implantasjonen skje raskest mulig. Foreldrene må være motivert og innstilt på å følge opp barnet.

CI ved medfødt døvblindhet

Barn med medfødt døvblindhet er en heterogen gruppe. Noen er totalt blinde og døve, mens andre har syns - og/eller hørselsrester. Diagnoser og eventuelle ytterligere funksjonsnedsettelser varierer, og dette vil naturligvis påvirke tidspunkt for operasjon og muligheter for utbytte av CI. Det er viktig å få god informasjon på forhånd. Forundersøkelser og utredninger av et lokalt behandlende tverrfaglig nettverk/team vil være en god støtte til å ta beslutningen om CI. Et slikt team kan bestå av barnelege/nevrolog, psykolog, fysioterapeut, audiopedagog og pedagog. Før eventuell operasjon må det også planlegges hvem som skal ha hovedansvaret for opptrening, oppfølgning, veiledning og evaluering. Fagpersoner som skal følge opp må ha kunnskap om CI, opptrening, døvblindhet og kommunikasjon i tillegg til å ha god kjennskap til barnet. Opptrening og samarbeid krever mye tid og utviklingen går ofte langsomt Videoopptak av barnet kan være et godt redskap for å fange opp fremskritt, planlegge nye tiltak og for å informere nærpersoner rundt barnet om CI.

CI ved ervervet døvblindhet

Personer med ervervet hørselstap har en fordel av at de har hørt tidligere. Rehabiliteringstiden avhenger av hvor lenge det er siden de hadde nytte av sin hørselsrest. Voksne døve som aldri har hørt talespråk kan som hovedregel ikke forvente å oppnå dette ved hjelp av CI, men det er mange individuelle vurderinger som legges til grunn. CI kan gi bedre muligheter for tilgang på informasjon, bedre orienterings- og mobilitetsevne og økt tryggehetsopplevelse. En del hørselshemmede personer med ervervet synshemming blir operert senere i livet. For personer med Usher vil synsproblemene øke med tiden, og da kan CI gi god støtte til kommunikasjon og orientering. For noen er ikke nødvendigvis talespråk målet, men heller å kunne registrere lyder, orientere seg etter disse og skape økt trygghet i hverdagen. Voksne får sjelden CI på begge sider, men personer med kombinerte sansetap kan få tilbud om det.

Oppfølgingskurs og lyttettrening

Etter lydtilkoblingen vil sykehuset følge opp den CI-opererte i forhold til lydjustering og tekniske løsninger, samt arrangere oppfølgingskurs. Lyttetrening kan søkes og organiseres da i den enkelte kommune. Sykehusene sender melding til kommunen og audiopedagogtjenesten i fylket om den enkeltes behov for lyttetrening. Kommunen har ansvar for å tilrettelegge for treningen. Kompetansesentrene bistår med rådgivning og opplæring til pedagogen som skal utføre lyttetreningen. Opptreningstiden varierer.

Rettigheter