Et nytt lærings- og mestringskurs arrangeres 9. til 11. september i Tromsø. Tittelen er «Ekstremsporthelg» og unge over hele landet kan delta. Kurset er et samarbeidsprosjekt med Norges idrettsforbund, ekstremsportlinjen på Tromsdalen videregående skole, Tromsø Turlag og Lærings- og mestringssenteret ved UNN.

- Helga skal være en arena for dialog og utveksling av erfaringer, både underveis og mellom de ulike aktivitetene. Vi satser på å gjennomføre foredrag ute, for eksempel rundt et bål, i stedet for inne på et møterom, forteller rådgiver Bodil Ballovara Olufsen.

Rett før påske møttes alle samarbeidspartnerne og brukerrepresentant Mia Hemmingsen (21) til diskusjon og Idémyldring. Under møtet ble alt fra toppturer, klatring og kajakkpadling til snorkling, kiting og bruk av høydebane foreslått som aktiviteter. Sommarøy ble lansert som mulig base for kurset.

Vil være aktiv

Hemmingsen bor i Mandal men er fra Tromsø, og er én av Regionsenteret for døvblinde sine brukere.  Hun fikk diagnosen Usher 2a som femtenåring. Et par år tidligere måtte hun slutte med fotball på grunn av svekket syn, men det har ikke hindret henne å være aktiv på andre områder. Hun jobber som ekspeditør på Europris, står på vannski om sommeren og slalåm om vinteren.  

- Aller helst bør det være fint vær og sol på fjellet når jeg står på ski. Ellers blir bare alt hvitt for meg. Konturene forsvinner helt.

- Syns du ikke det er skummelt hvis været skifter brått?

- Med litt hjelp og banneord så går det greit. Jeg tenker ikke så mye over det egentlig. Mange ganger glemmer jeg at jeg har Ushers-syndrom.

- Av aktivitetene som ble nevnt under møtet, hvilke likte du best?  

- Topptur og klatring. Padling er spennende, men det har jeg prøvd tidligere. Turgåing i ukjent terreng vanskelig og utfordrende for meg, på grunn av dårlig sidesyn. Alt tar lengre tid og det er lett å bli skadet på tur. Jeg ser fram til å komme meg opp på en topp, uten samtidig å slå meg gul og blå. 

Oppfordrer til deltakelse

Målgruppen for kurset er unge med kombinert syns- og hørselsnedsettelse i alderen 15 til 30 år. Potensielle deltakere er invitert fra hele landet. Hemmingsen mener at kurset kan være en fin og nyttig møteplass.

- Ikke minst vil det være en mulighet til å få større forståelse for den situasjonen man er i, kanskje spesielt for dem som sliter mer enn meg. Man har noen å snakke med der og da hvis det oppstår vanskelig situasjoner, i stedet for å vente til flere timer etterpå. Det er alltid bra å ha noen å snakke med. Og det handler om å vise omgivelsene om at man kan få det til, med littegranne hjelp. 

- Jeg oppfordrer flest mulig til å være med på denne helga, selv om det kan være litt skummelt. Man bør være med å prøve i alle fall, og ingen skal tvinges til noe. 

Aktivitet som metode

Rådgiver ved RSDB, Ballovara Olufsen tror mer på fysisk aktivitet for å nå de unge, enn gjennom tradisjonell klasseromsundervisning.

- Mange av våre unge brukere har alvorlige diagnoser som det kan være vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal vi få dem til å åpne seg med sine tanker, spørsmål og bekymringer? Vi vil bruke aktivitet som metode. Jeg tror det kan være med å åpne opp for prat og refleksjon rundt egen situasjon, forteller hun og legger til: 

- Vi kommer også til å bruke likemenn, eller det jeg vil kalle gode rollemodeller under aktivitetene. Folk som har lignende utfordringer som ungdommene, men likevel har fått ting til og er aktive i livene sine. Ressurssterke personer på tross av alvorlig diagnose.  Vi vil gjerne vise at ting går an med dette kurset.