Lyttetekniske hjelpemidler som for eksempel høreapparater og samtaleforsterkere, kan bidra til at en person med nedsatt hørsel kan opprettholde talespråk som kommunikasjonsform, hvis man også støtter seg til andre strategier for å lette kommunikasjonen, for eksempel haptisk kommunikasjon. Noen kan ha visuell støtte i form av stor skrift, håndalfabet og/eller tegn til tale, som er en kommunikasjonsform der man bruker både talespråk og manuelle tegn.

For å lette samtalen med personer med døvblindhet er det viktig:

  • å eliminere bakgrunnsstøy
  • å presentere deg på en tydelig måte
  • at personen med døvblindhet får velge plassering
  • å tale klart og tydelig
  • å snakke med en om gangen 
  • å sitte slik at ansiktet til den som snakker er belyst 
  • å bruke god tid

Personer med døvblindhet som har tegnspråk som sitt førstespråk, vil være vant til å avlese tegnene visuelt. Økende synshemming vil gjøre dette vanskelig. Ofte er det nødvendig å bruke taktil kommunikasjon som støtte, enten tegn eller håndalfabet.

For å lette kommunikasjonen for tegnspråkbrukere som har nedsatt synsfunksjon, er det viktig at man tilpasser tegnspråket, og at det ellers gjøres nødvendige justeringer under samtalen.

Tilpasninger kan gjøres ved:

  • at samtalepartneren er godt belyst
  • at personen med døvblindhet får velge plassering 
  • at avstanden mellom samtalepartnerne justeres etter behov
  • å tilpasse tegnenes størrelse i forhold til personens synsfelt
  • at samtalepartneren har klær med farge som gir god kontrast til tegnene

Man børe være oppmerksom på:

  • at kommunikasjonen vanligvis er tidkrevende og at det kreves mer energi og konsentrasjon enn man er vant til 
  • at man vanligvis bare kan kommunisere en til en 

Eksempler på kommunikasjonsformer:

Tolk-ledsager