Du er her: Forsiden/Aktuelt

Unik taktil oppdagelse

Fra boklanseringen. Eskil i trepartskommunikasjon med Eija Lundqvist (t.v.) og Livchristin Klefstad (t.h.) Foto: Thomas Schanche.
Fra boklanseringen. Eskil i trepartskommunikasjon med Eija Lundqvist (t.v.) og Livchristin Klefstad (t.h.) Foto: Thomas Schanche.

I prosjektarbeidet med å revidere en bok om taktil kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet, oppdaget forfatterne en ny og lite praktisert måte å kommunisere på; et nytt fenomen innen taktil kommunikasjon. Thomas, som har medfødt døvblindhet, tok initiativ til å bringe sammen hendene til sine partnere, for å få muligheten til å delta i en flerpartssamtale.

Eija Lundqvist møter Thomas og hans pedagog, Britt Ingeborg Hansen, for første gang i oktober 2010. De snakker om heis, og Thomas viser at han vil delta i samtalen som en tredje part.
Eija Lundqvist møter Thomas og hans pedagog, Britt Ingeborg Hansen, for første gang i oktober 2010. De snakker om heis, og Thomas viser at han vil delta i samtalen som en tredje part.

Fra toparts- til trepartskommunikasjon

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Universitetssykehuset Nord-Norge.

Tekst: Thomas Schanche.


Der og da i skolegården i Karasjok i oktober 2010 var ikke forfatterne av boka «Føl mitt språk» og rådgivere ved Regionsenter for døvblinde ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Eija Lundqvist og Livchristin Klefstad klar over at de kanskje var med på noe historisk: En flerpartssamtale med en døvblind.

 

Historiene om døvblinde Ragnhild Kaata og Helen Keller som på attenhundretallet lærte seg å kommunisere med omverden til tross for sine store handikap, har vært til stor inspirasjon og beundring verden over. Siden den gang har kommunikasjon med døvblinde foregått med taktilt tegnspråk, som håndalfabet og håndskrift, eller haptisk kommunikasjon, som innebærer berøring på ulike plasser på kroppen. Den taktile kommunikasjonen har som regel bare foregått mellom to personer. Å se verden gjennom bare én annen person kan være veldig begrensende.

 

– Døvblinde utvikler seg på samme måte som funksjonsfriske. For alle mennesker er det den taktile (kroppslige) sansen man først utforsker verden med. Man har sittet i en stol før man har lært ordet stol. For funksjonsfriske er det å overhøre andres bruk av ord, viktig for å lære ord. Døvblinde har ikke den muligheten, sier Klefstad.

 

Topartskommunikasjon har vært den tradisjonelle måten man har kommunisert med døvblinde på. Lundqvist ble derfor rimelig overasket når hun analyserte et videoopptak fra møtet i skolegården i Karasjok.

 

– Jeg så det ikke med en gang, men døvblinde Thomas kommuniserte med to personer samtidig. Det var et «eureka øyeblikk!» I ettertid så vi at dette fenomenet gjentok seg flere ganger i løpet av prosjektet og at Eskil var interessert i dette allerede i 1998, da han deltok i en trepartssamtale som en overhører.

 

På tur med fjellheisen etter boklanseringen. Thomas og hans mor, Inger Marie Guttorm (i midten) reiste fra karasjok til Tromsø for å være med på arrangementet.
På tur med fjellheisen etter boklanseringen. Thomas og hans mor, Inger Marie Guttorm (i midten) reiste fra karasjok til Tromsø for å være med på arrangementet.

Tur med fjellheisen

Boken ble lansert 11. september 2011 hos Regionsenter for døvblinde - Universitetssykehuset Nord-Norge. Da fikk også Thomas og Eskil møtes for første gang. Etter lanseringen dro gruppen på en tur med fjellheisen i Tromsø, som er en pendelbane som går 421 meter over havet. Thomas er svært glad i å ta heis og siden dette var hans første tur i en slik fikk han en ny forståelse av begrepet heis, nemlig en stor fjellheis.

Fra boklanseringen. Eskil i trepartskommunikasjon med Eija Lundqvist (t.v.) og Livchristin Klefstad (t.h.) Foto: Thomas Schanche.
Fra boklanseringen. Eskil i trepartskommunikasjon med Eija Lundqvist (t.v.) og Livchristin Klefstad (t.h.) Foto: Thomas Schanche.

Internasjonal oppmerksomhet

I det lille internasjonale fagmiljøet har prosjektet og boka fått stor oppmerksomhet. Lundqvist skrev en masteroppgave ved Universitetet i Groningen, med tittelen "Rethinking interactional practices in the tactile modality", der hun sammenligner toparts- og trepartskommunikasjon med døvblinde. Universitetet i Groningen er den eneste utdanningsinstitusjonen i verden som tilbyr høyere utdanning innen døvblindhet, forteller hun. Mer forskning på dette fenomenet er helt nødvendig.

– I Groningen mente mange at de tidligere ikke hadde hørt om denne måten å kommunisere på og aldri tenkt på at det var mulig. Det spesielle her er at en person med medfødt døvblindhet selv tok initiativet. Tidligere har man prøvd ut trepartskommunikasjon med døvblinde i Sverige og Danmark, men da som et initiativ fra de kompetente ikke-døvblinde partnere, forteller Lundqvist.

– Vi mener at trepartskommunikasjon kan være den « manglende brikken» i det puslespillet som handler om videreutvikling av taktil kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet. For funksjonsfriske barn og voksne er flerpartssamtaler sosialt viktig og kognitivt utviklende. Det å ha tilgang til andres språklige uttrykk, kan bidra til språktilegnelse, selv om man ikke deltar aktivt i samtalen. Med boka vil vi at personer med døvblindhet skal bli inkludert i en taktil kommunikativ flerpartspraksis, sier Klefstad.
 

 Føl mitt språk:

  • Resultat av prosjektarbeid avsluttet sommer 2012
  • Først og fremst en fagbok for nærpersoner og familie
  • DVD medfølger med eksempler fra samtaler med Eskil, Thomas og June (alle personer med døvblindhet)
  • Inneholder innloggingsinformasjon til nettsted med eksempler på taktile tegn
  • Boka kan bestilles hos Regionsenter for døvblinde - universitetssykehuset Nord-Norge. Pris: 200 kr.

Les mer om bakgrunnen for prosjektet og revisjon av boka her (intern lenke)