Tekst: Kirsten Costain, seniorrådgiver  

Foto: Anelin Hansen Lund, seniorrådgiver

Foredragsholdere denne aprilkvelden var rådgiver Siw Knutstad og seniorrådgiver Gøran Forsgren, begge ansatte i enheten. Pluss Ole Elvesveen og Hege Dahlen, som begge er brukere av tjenesten.

Deltakeren berettet om sine opplevelser om å gå fra å være sterkt hørselshemmet, men seende, til å være nærmest blind og om hvordan taktile tilnærminger til kommunikasjon ble viktige veier tilbake til aktivitet og deltakelse.  Mange opplever dessverre at andre tegnspråkbrukere vegrer seg for å snakke taktilt. De kan virke redd for å «ikke få det til», for å misforstå eller for at denne måten å kommunisere på blir for «tungvint».  Erfaringene tilsier derimot at de med gode tegnspråk-kunnskaper på enkelt vis kan benytte seg av taktilt tegnspråk. Med litt øvelse, rolig tempo og jevnlige sjekk på at oppfattelsene er riktige hos begge parter går dette som oftest veldig fint.

Still spørsmål

Å bli mer taktil er en terskel å stige over, men øvelse gjør mester, og det går an å «knekke koden» med en god dose tålmodighet og en «stå på» holdning.  Det er viktig å bruke god tid i begynnelsen for å finne frem til riktige forhold, spesielt når det gjelder bruk av tolk.  Et hovedanliggende er å ta seg god tid og ikke vegre seg for å spørre om og om igjen for å få både teknikken og budskapet på plass.  En sentral opplevelse som gruppen ga uttrykk for er at det blir lettere og bedre med øvelse, og at det er veldig imponerende hvor flittig og smidig kommunikasjon kan bli gjennom taktile modaliteter.

Støtte av haptiske signaler

Bruker forteller om sine opplevelser. Hun får haptisk tolkning på ryggen og vanlig tolk til høyre. Tre lyttere til venstre.Hege Dahlen om sine opplevelser med å være i en læringsprosess når det gjelder taktilt tegnspråk.  Kursholderne rådgiver Siw Knutstad og seniorrådgiver Gøran Forsgren sitter til venstre.

Taktil kommunikasjon er svært vanlig i verden for øvrig, og det brukes mange former for håndalfabeter, inkludert Braille.  Haptiske signaler utgjør en nyttig støtte, spesielt for oppfattelse av sosiale sammenhenger hvor kropps- og ansiktsuttrykk må følges med, og hvor det er mange til stede samtidig (som i en venninnetreff eller ved et sportsarrangement).  Haptisk er ment å akkompagnere språk, eller gi informasjon underveis i en aktivitet (tandemsykling for eksempel) hvor språk ikke kan brukes der og da.  Haptiske signaler bidrar til å opprettholde deltakelse i viktige arenaer og aktiviteter. Jo tidligere man kommer i gang med å lære om og å bruke dem, desto flere muligheter for en friere tilværelse kan det bli på sikt.  I denne sammenhengen er det viktig å forberede seg, hvis mulig, mens synet fortsatt er godt.

Bruk god tid

En eldre bruker forklarer på tegnspråk om sin overgang til å bli taktil tegnspråkbruker. Ved hans høyre side to tolker, til venstre seks lyttere.Ole Elvesveen forteller om sin overgang til å bli taktil tegnspråkbruker.

Taktilt tegnspråk var et hovedtema for kvelden.  Det er viktig å snakke rolig og kortfattet, med tydelige tegn.  Dialekter kan være en utfordring, og her er haptiske signaler en god hjelp.  Som med tegnspråk for øvrig, er det viktig å ta seg god tid til å bruke taktilt tegnspråk riktig. Man bør stoppe opp, og si VENT, ikke avbryte, men holde tegnet «på kroppen» for å bevare flyten og rydde opp i misforståelser. Avlesing taktilt krever nedsatt tempo, spesielt når det gjelder bokstavering, og det blir viktig med jevnlige sjekk på at man snakker om samme tema. En viktig terskel å komme over er å tørre å spørre om det er noe en har misforstått.

Tilpasningskurs og kommunikasjonskurs kan være løsning akkurat i overgangsfasen, men oppfølgingskurs er også viktige for å trene og holde på ferdighetene.  Det er også viktig å bruke god tid på å lære seg å bruke tolk når en skal kommunisere taktilt: Man bør utforske de beste forholdene for en selv med taktil tolking og bruk god tid på å finne frem til disse.  Ofte er litt støtte fra eksempelvis stemmetolking, og haptiske signaler nok for at en taktil samtale flyter godt og misforståelser unngås.  Det er skummelt å være på vei inn i en ny kommunikasjonsform, men med økt kjennskap til og ikke minst bruk av taktile tilnærminger kommer mestringsfølelsen og nye muligheter.