- Jeg gleder meg til å bli en del av det aktive døvblindeområdet igjen. Lede flinke ansatte – folk som er klokere enn meg selv. Det er alltid utrolig motiverende, sier Disch som har en meget lang fartstid fra døvblindefeltet i Norden. Dette kommer tydelig frem av hennes innholdsrike LinkedIn-profil.

Kort fortalt dro Disch til Ålborg på midten av åttitallet som nyutdannet spesialpedagog, hvor hun fikk jobb som lærer på døvblindeavdelingen ved Ålborgskolen. Lederkarrieren startet på nittitallet: Først som leder for en landsdekkende konsulentavdeling for barn, unge og voksne med medfødt døvblindhet, samt barn og unge med ervervet døvblindhet ved Ålborgskolen/ Døvblindecenteret i Ålborg. I 2006 ble hun leder av Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale under Nordisk Ministerråd. Senteret ble i 2007 en del av Nordens Velfærdscenter. I 2009 ventet en ny utfordring, da som senterleder for Videncenter for Døvblindefødte. 

Uventet vending

Disch var sikker på at hun skulle jobbe på Videncenteret til hun ble pensjonist. Slik ble det ikke. 

- Dessverre ble senteret nedlagt, ikke lenge etter at jeg begynte der. Jeg ble så konsulent med ansvar for medfødt døvblindhet ved Socialstyrelsen i Danmark. Det var merkelig å komme inn i embedsmannsverket på den måten, veldig langt borte fra praksisfeltet, sier hun og forteller at også dette kontoret ble nedlagt etter noen år. 

- For første gang i mitt liv var jeg arbeidsledig, det var en veldig spesiell opplevelse.

Men ikke veldig lenge, for det var flere som ønsket henne hjem til Norge.

- Jeg ble oppfordret til å søke på denne lederjobben, og det syns jeg var meget hyggelig. 

Vil bevare kompetanse

- Hva er dine mål og ønsker som ny leder?

- Døvblindemiljøet kjennetegnes ved at de er gode på å dele og samarbeide. Dette vil jeg gjerne fortsette med og videreutvikle. Motiverende arbeidsmiljø er viktig, for det er noe folk ønsker å være en del av, det vet jeg. Rekruttering blir også viktig fremover, altså sørge for at vi for inn rett kompetanse i feltet. Pluss det å få spredt den kunnskapen vi allerede har på Statped.

- Hvorfor er det så viktig med rekruttering?

- Døvblindefeltet er preget av høy gjennomsnittsalder, det er en utfordring at det er så mange som vil gå ut av feltet vårt de neste ti årene. Vi må skynde oss for å ikke miste viktig kompetanse og kunnskap, mener Disch og fortsetter:

- Jeg tror og vet at det foregår mye spennende ute i praksisfeltet. Jeg håper at rådgiverne forteller meg om hva som foregår der ute, slik at vi kan initiere nye forskningsprosjekter med utgangspunkt i praksis. Generelt sett mangler vi forskning på feltet vårt, ja, vi må vise bedre hva faget vårt kan. 

- Hvordan gjøre dette?

- Vi har allerede flinke folk i Statped som vi kan dra enda mer veksler på. Jeg ønsker å komme tettere inn på de norske høyskole- og universitetsmiljøene. Her har jeg et inntrykk av at Norge ligger lenger fremme enn i Danmark. 

Medarbeidernes sparringspartner

På spørsmål om hvordan hun vil karakterisere seg som leder, svarer hun raskt at hun prøver å være åpen.

- Jeg tror på en tillitsbasert ledelse, noen syns kanskje det er naivt, men jeg har troen på at mine ansatte gjør en best mulig jobb. Og at de kommer til meg, hvis det er noe, for det er vanskelig for meg å gjøre noe hvis jeg ikke vet hva som skjer. 

- Jeg ser meg selv som medarbeidernes sparringspartner. Jeg liker å drøfte, undres og diskutere ting. Jeg er nysgjerrig av natur og spør mye.

Hun mener det er viktig å skape et motiverende miljø, spesielt siden de jobber i et kunnskapsmiljø.

- Jobben må være meningsfull, for da tror jeg at man lærer best og utvikler seg videre. Ja, og humor må være med selvfølgelig, det er viktig for meg. 

To kontorer – én enhet

Tidligere Statped sørøst og Statped vest har blitt samlet til én faglig enhet, som vil si at Disch vil være leder for begge kontorene i Oslo og Bergen.

- Hvordan blir det å lede to kontorer samtidig?

- Jeg har ikke tenkt så mye på dette ennå, jeg må se det litt an. Jeg mener uansett at det er en fordel at jeg kjenner mange av de ansatte på begge kontorene. Vi finner nok ut av dette etter hvert. Jeg har jobbet mye med landsdekkende tjenester i Danmark, og vet hva dette handler om rent ledelsesmessig, svarer Disch og legger til samtidig: 

- Det er fint å få samlet fagfeltet, siden det er så lite. Og ikke minst siden det er så tett samarbeid med helsesektoren gjennom dere i NKDB. 

Tilbake i Norge

- Det blir fint å flytte tilbake til venner og familie i Oslo. Jeg har en kjæreste i Ålborg, så det blir litt pendling naturligvis. Forhåpentligvis vil jeg få gått mer på ski igjen, det har jeg savnet i Danmark.

- Hva gjør du når du ikke jobber?

- Vel, for ett år siden hentet jeg fram mitt 40 år gamle valthorn som jeg ikke hadde brukt på 25 år, og begynte å spille i et kammerorkester. Jeg ser ikke bort ifra at jeg vil fortsette med dette i Oslo. Ellers leser jeg bøker når jeg virkelig vil slappe av. Jeg går mye.

- Jeg har dessuten to voksne barn; en som bor i England og en utenfor København. De må jo besøkes en gang i blant. Ja, og min kjæreste har seilbåt, så vi er mye ute og seiler om somrene.  

Marianne Disch, portrettfoto foran et gulspraglete maleri. Høydebilde.- Jeg har alltid visst at det er kommunikasjon med vanskelige betingelser som jeg ville jobbe med, forteller Marianne Disch.