Vil at flere skal få muligheten til å trene

Berit R. Øie løper sammen med tolk Nina Torstensen.
Berit Øie løper sammen med tolk Nina Torstensen. Foto: Kjetil A. Berg, Halden Dagblad.

Berit R. Øie er en aktiv løper med ervervet døvblindhet. For å gi flere døvblinde muligheten til å løpe har hun utgitt et informasjonshefte om løpeledsaging. 12. mai sørget hun for at to lag med døvbilnde stilte i Holmenkollstafetten. Øie har også tips til de som synes de burde trene, men som sliter med motivasjonen.

Berit R. Øie
Berit R. Øie

– Det fantes ikke noe skriftlig informasjon om løpeledsaging, derfor hadde jeg lyst til å utgi noe selv. Jeg ønsker å motivere de som er ukjent med å ledsage personer med nedsatt syn og hørsel - de skal vite at det er enkelt å komme i gang. I tillegg er det viktig for meg å informere andre døvblinde om mulighetene som finnes og at det er mange ulike ledsagingsteknikker.

I heftet forklares fem ulike ledsagingsteknikker for løping. Noen ønsker ikke fysisk kontakt, men det er likevel fullt mulig å bli ledsaget. Noen er fullstendig døve og blinde og har nedsatt balanseevne. Da kan ”Harald-bøylen” gi god støtte under løpingen. Øie skriver også om kommunikasjon og haptiske signaler under treningen.

Vedlegg: Informasjonshefte om løpeledsaging.

 

Informasjonshefte om løpeledsaging
Informasjonshefte om løpeledsaging

Treningstips

Fordelene med å holde seg i form er mange, men det kan like fullt være vanskelig å komme i gang. Berit R. Øie har følgende råd til de som kan tenke seg å komme i gang med jevnlig trening:

Klarer du å være i rask bevegelse minimum 20 minutter, tre ganger i uken, så er det en svært god start. De 20 minuttene kan være:

  • å gå en rask tur
  • å sitte på en trimsykkel eller spinningsykkel og la beina gå rundt slik som du vil
  • å hoppe på trampoline (med sikkerhetsnett)
  • å svømme
  • hva som helst, bare kroppen er i bevegelse tre ganger i uka

– Greier man å gjennomføre dette vil det virkelig være en god begynnelse. Når man føler for det, kan de 20 minuttene økes til 30 minutter, og etter hvert til 40 minutter, og da er man fort på nivå med mosjonister som deltar i konkurranser for moro skyld. Det er ikke mye som skal til, sier Øie.

For de som ikke kjenner til treningsmuligheter, eller ikke vet om noen som kan ledsage, kan man begynne med å bestille tolk som kan være ledsager. Da får man muligheten til både å bli kjent med hverandre og det terrenget man skal trene i, eventuelt det treningsstudioet eller den svømmehallen som skal brukes.

Hvis man ikke bruker tolk, kan man spørre naboer, venner, møte opp i en idrettsklubb, eller henge opp en lapp i butikken. Støttekontakt/BPA kan også brukes som ledsager.

– I begynnelsen kan treningen være vanskelig, men når en først kommer over dørstokkmila, vil det etter hvert bli lettere når en blir kjent med både omgivelser og folk. Den største utfordringen for tegnspråklige er å finne en ledsager som kan tegnspråk, sier Øie.

Deltakere under Holmenkollstafetten 2012
Deltakere under Holmenkollstafetten 2012. Foto: Active Deafblind

Deltok i Holmenkollstafetten

To lag med døvblinde stilte i årets Holmenkollstafett, Team SH – DB Norway lag 1 (damer) og Team SH – DB lag 2 (herrer). Arrangementet var åpent for alle døvblinde, og med på lagene var blant annet deltakere fra Foreningen Norges døvblinde (FNDB) og Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede (LSHDB). Berit R. Øie var prosjektleder for arrangementet.

Hele helgen var satt av til ulike aktiviteter, blant annet undervisning og utprøving av ledsagingsteknikker, undervisning i treningsmotivasjon og utveksling av erfaringer med ulike treningsformer.

Både arrangementet i forbindelse med Holmenkollstafetten og heftet om løpeledsaging er finansiert av Extrastiftelsen. LSHDB var søkerorganisasjon.

Les mer om hvordan Holmenkollstafetten gikk for de to lagene i dette vedlegget, skrevet av Berit R. Øie til SynHør-bladet og FNDB.

Relatert sak: En god individuell plan (intern lenke).