Debatten om døvblindhet og digitalisering startet nøyaktig kvart på ni torsdags morgen, slik det hadde blitt annonsert på våre kanaler. Alle paneldeltakere og tolker var på plass på scenen. Varm kaffe, ferske sandwicher og flaskevann med Dovblindhet.no-etiketter sto fremme til dem som ønsket seg frokost. På bord og benker lå det ulike brosjyrer fra oss. På tross av vind og regn, hadde et knippe med tilskuere tatt veien til teltscenen ved fergekaia i Arendal sentrum. Vi sendte direkte fra vår Facebook-side, slik at alle i hele landet kunne få med seg begivenheten. Ordstyrer Elin Dahlseng Eide ønsket velkommen til en fair debatt og dialog. Hun gav først ordet til Åshild Johansen, forbundsleder i Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB).

Oversiktsbilde av debatt i teltscene. Fremst i bildet sees et rundt bord med fem tilskuere. Debattscene med paneldeltakere, ordstyrer og tolk lenger bak i bildet.

Spennvidde

Johansen, som selv er døvblind, fortalte om sine erfaringer og utfordringer med ulike former for ny teknologi. Hun fikk støtte av Rune Jensen fra Foreningen Norges Døvblinde (FNDB), som poengterte at alle må få være med i det digitaliserte samfunn. Ordet gikk videre til Høyres Astrid Nøklebye Heiberg:

- Jeg er gift med en mann som har vært meget opptatt av sjeldne diagnoser. Jeg vet at det er en stor spennvidde mellom full deltagelse for alle og hva det moderne samfunn har å tilby.

- Vi må bruke pengene slik at flest mulig kan leve likeverdige liv. Veldig mye i vårt samfunn handler om kommunikasjon, det må vi være klar over. Vi må både se mulighetene og begrensningene som ligger i digitalisering. Jeg er her mest for å lære i dag. Det er dere i brukerorganisasjonene som vet hvor skoen trykker, sa helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

Paneldiskusjon. To kvinner, hun til venstre prater i mikrofon. Åshild Nøklebye Heiberg og Ingvild Kjerkol. 

Ikke så enkelt

- Å få tolk/ledsager når jeg ønsker og trenger det, er ikke bare enkelt. NAV og tolketjenesten sliter økonomisk og sier at de har utfordringer med kapasitet. Ikke glem at vi er mennesker og har hjerne, selv om vi mangler syn og hørsel, understrekte Johansen til politikerne.

- Noen har definert kommunikasjonsbehov for døvblinde veldig snevert. Jeg mener at det som medfører kommunikasjon ellers i samfunnet, også bør gjelde for døvblinde. Vi trenger ikke et nytt lovverk, våre politikere må heller hjelpe til med hvordan lovverket skal forstås og administreres. Vi må få en felles forståelse av hva som er viktig, deretter kan vi se på det tekniske og praktiske, sa Jensen fra FNDB.

Paneldiskusjon. Tre personer, en kvinne til venstre med en tolk bak seg. Mann til høyre. Åshild Johansen og Rune Jensen. 

Bør være enkelt

Panelet var enig om at holdninger var meget viktige i en diskusjon om digitalisering og døvblindhet. Kjerkol minte oss på at over tre millioner nordmenn er på Facebook. Venner og familie, lag og foreninger er der inne. NAV er på sosiale medier.

- Jeg syns det burde være veldig enkelt, en digital tjeneste som Facebook er en sosial arena på linje med alle andre arenaer. Vi må tilrettelegge det slik at alle i samfunnet kan være på disse kanalene. Jeg er enig i at lovverket i teorien er bra, mens det praktiske er utfordrende. Ofte er det et budsjett-spørsmål som er problemet hos NAV, slik bør det ikke være!

Rask utvikling

- Hvorfor heter det døvblind egentlig? Det høres så dramatisk ut, kommenterte Høyres Nøklebye Heiberg og fikk raskt svar FNDB:  

- Svaret er enkelt: For å kunne skjerme en utsatt gruppe.

- Men hva er godt anvendte penger? Flere og flere i dag har dårlige sanser, spesielt eldre, poengterte Nøklebye Heiberg, som var opptatt av at feltet burde samarbeide mer på tvers.

- Vi må ikke glemme at digitaliseringa har gått meget fort. Det er noe av problemet, understrekte Johansen fra LSHDB.

- Vi må huske på at selv om teknologi fungerer bra for noen, så trenger det ikke å fungere like bra for andre, sa Jensen.

Bør bli superbrukere

Debatt-scene med fire debattanter. Nærmest kvinne som prater i mikrofon.

Alle i panelet var enige om at alle døvblinde bør ha best mulig tilgang på tolk/ledsagere til bruk av digitale tjenester. Men hva begrenser tilgangen, spurte ordstyrer Dahlseng Eide mot slutten av debatten.

- Det hjelper ikke å ha mange tolk/ledsagere, hvis lovverket blir praktisert på feil måte. Min døvblinde far har opplevd å få beskjed om gå til naboen for å få lest et brev. Altså, han kan ikke en gang prate med naboen... Man må gjøre noe med holdningen hos NAV. Vi må få med at tolkene også må bidra med bruk av teknologi, mente Jensen fra FNDB.

- Jeg syns det er nyttig å høre på dere. Tallet på døvblinde er rundt trehundreogfemti, det forteller meg at dette en gruppe som ikke akkurat velter noe budsjett. Døvblinde burde blitt superbrukere på NAV. Ja, det er en djerv målsetting, som kanskje ikke er så lett å få til i praksis, sa Kjerkol og la til:

- Tenk om Åshild kunne få sine behov dekket, hvor bra hadde ikke det vært? Vi må få snakket sammen, laget rundskriv og forskrifter som kan tydeliggjøre hva som er viktig for NAV. Jeg tror forenkling er et stikkord.

- Dette høres bra ut! Utbrøt ordstyrer og rundet av debatten.

PS! Hele debatten ligger i opptak her på vår Facebook-side. 

 

En samling med flaskevann, innpakkete sandwicher og drops på et bord med hvit duk.

Kvinne og mann prater sammen. Hun er rødkledd, mens han har blå skjorte under svart dressjakke.Debattleder Elin Dahlseng Eide og Rune Jensen fra FNDB. 

Flere personer står og prater med hverandre i en teltscene. Kvinne nærmest til venstre, har grått hår og kledd i svar. Hun ser i kamera og smiler.

Tre personer som samtaler i en teltscene. Mann til høyre med briller sitter på en stol. To kvinner til venstre for ham, hun som er lengst unna har på seg en rød skjorte. Hun som er nærmest har grått hår og sort jakke.