10 år med AV-klinikken: Helhetlig hjelp ved døvblindhet

– Metoden er å tenke helhetlig

Et sentralt prinsipp i arbeidet ved AV-klinikken hos Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde er å kartlegge syn og hørsel grundig før andre tiltak vurderes.

Avdelingsdirektør Roar Meland understreker betydningen av riktig rekkefølge:

– Vi må vite hvordan status er for syn og hørsel før vi begynner å kartlegge kommunikasjon.

Han viser til flere eksempler på personer som har vært definert som døve, men som faktisk har hatt en hørselrest som ikke har vært brukt på mange år.

– Når den tas i bruk igjen, gir det helt andre muligheter.

Foto: Sigve Nedredal

Tiltak må knyttes til det som betyr noe

Gjennom ti år har målet vært tydelig: Tiltak skal støtte aktiviteter som er viktige i den enkeltes liv.

Magnus Tollefsrud er seniorrådgiver i hørsel og han har vært med helt fra oppstarten av AV-klinikken. For han og kollegene er det viktig å forstå hva som er viktig for brukeren som de kan jobbe med å gjøre best mulig.  

– Det handler om å optimalisere syns- og hørselsrest i aktiviteter som betyr noe for brukeren, sier Tollefsrud.

For noen kan det for eksempel være det å kunne være sammen med barnebarn, og for andre handler det om å kunne stå i jobb. Hver enkelt bruker har sitt unike behov og ønsker.

– Når tiltakene kobles til slike mål, blir det også mer motiverende for brukeren.

Foto: Sigve Nedredal

Døvblindhet krever oppfølging over tid

Siden døvblindhet ofte er en progredierende tilstand, må kartlegging og optimalisering gjentas.

– Dette er ikke en engangshendelse. Det må følges opp fortløpende fordi situasjonen utvikler seg, sier Meland.

Han peker på at tidlig og systematisk oppfølging kan forebygge tap av funksjon:

– Hvis vi kommer inn tidligere, kan vi kanskje legge bedre til rette for at personer kan fortsette i arbeid og leve gode liv.

Eikholt-testen – en milepæl i løpet av tiåret

Utviklingen av Eikholt-testen har vært en av de viktigste faglige hendelsene i løpet av perioden.Testen gjør det mulig å undersøke hørsel i mer realistiske situasjoner og synliggjøre utfordringer som ikke alltid fanges opp i tradisjonelle målinger.

– Den gir oss et større bilde av den funksjonelle hørselen, og kan si noe om hvor mye støtte man har av munnavlesning og hvor sårbar man er i støy, sier Tollefsrud.

I dag brukes testen flere steder i landet, og arbeidet med normdata og videreutvikling fortsetter.

Eikholt-testen er nå tilgjengelig hos en lang rekke av landets høresentraler, øre-nese-hals avtalespesialister, rådgivningskontorer, voksenopplæringskontorer og kompetansesentre.

• Les også om Astrid som hadde ønsket at hun kunne tatt en slik test som barn for 60 år siden.

Foto: Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Teknologi gir nye muligheter

I løpet av årene har også den raske teknologiske utviklingen gitt nye muligheter.

Tollefsrud trekker fram at da de første mfi-høreapparatene som kunne kobles direkte opp mot iPhone har betydd mye informasjonstilgangen for mange av brukerne.

Den teknologiske utviklingen har også gjort at flere som tidligere ikke ble vurdert for cochleaimplantat (CI), velger nå denne løsningen.

– Vi ser brukere som har så alvorlige hørselstap at det er veldig begrenset for hva vi kan gjøre med høreapparat. Når de har tatt i bruk CI opplever de ofte en tydelig positiv utvikling, sier Tollefsrud.

Samtidig kan beslutningen være krevende:

– Noen er redde for å miste den lille hørselsresten de har. Men vi ser at flere og flere våger å ta steget til utredning for CI, ikke minst fordi de ser at andre i samme situasjon har gode erfaringer.

Inntoget av AI-chipper i hørselsindustrien er også en veldig interessant teknologisk utvikling som potensielt kan øke deltagelsen og livskvaliteten for mange brukere.

– Dette er teknologi som kan hjelpe brukere til å være sosiale, uten at de tappes for energi.

Små endringer – store resultater

Erfaringene fra AV-klinikken viser at riktig tilpasning av syns- og hørselshjelpemidler kan gi dramatiske forbedringer i funksjon.

– Vi har sett eksempler på personer som går fra svært lav til høy taleforståelse når vi optimaliserer både syns- og hørselsrest. Det kan være som natt og dag for de, sier Tollefsrud.

Samtidig er omfanget og konsekvensene av sansetapet ofte lite forstått av omgivelsene. Når utfordringene med sansetapet synliggjøres, så øker også forståelsen hos brukeren selv og nærpersonene. Eikholt-testen har vist seg som et godt pedagogisk verktøy for å øke denne forståelsen.

Foto: Sigve Nedredal

Et fagmiljø i fortsatt utvikling

Ti år etter oppstarten har AV-klinikken utviklet seg til et etablert fagmiljø med nasjonal betydning.

– Målet er flere gode hverdager og økt deltakelse for personer med døvblindhet, sier Meland.

Han legger til:

– Arbeidet stopper ikke etter ti år, det vil fortsette å utvikle seg.

• Les mer om AV-klinkikken på nettsidene til Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde