FNs internasjonale dag for døvblindhet
27. juni markeres FNs internasjonale dag for døvblindhet. Det er en dag for synlighet, kunnskap og like muligheter. Markeringen minner oss om at retten til å kommunisere, delta og leve et selvstendig liv ikke er en selvfølge for alle.
En viktig dag for døvblindhet
FNs internasjonale dag for døvblindhet skal bidra til å øke kunnskapen om døvblindhet, synliggjøre behovet for tilrettelegging og understreke at døvblindhet er en egen funksjonsnedsettelse som krever spesialisert kompetanse og støtte.
Bakgrunn for dagen
Den internasjonale dag for døvblindhet markeres 27. juni hvert år, den ble opprettet av FNs generalforsamling for å øke bevisstheten om døvblindhet og fremme like rettigheter, inkludering og deltakelse. FN understreker at døvblindhet er en egen funksjonsnedsettelse med særskilte utfordringer og behov for spesialiserte tjenester og støtte. Vedtaket understreker også betydningen av tolker, tolk-ledsagere og andre tilrettelagte tjenester for at personer med døvblindhet skal kunne kommunisere, motta informasjon, delta i samfunnet og leve selvstendige liv.
Ikke bare et kombinert sansetap
Når både syn og hørsel er redusert, påvirkes muligheten til å kommunisere, orientere seg, motta informasjon og delta i sosiale fellesskap på grunnleggende måter. Derfor beskrives døvblindhet som en egen funksjonsnedsettelse med særskilte behov.
Dagen er en viktig anledning til å løfte fram behovet for gode tjenester, styrket forskning, kompetanseutvikling og politisk oppmerksomhet. Samtidig gir den personer med døvblindhet en sterkere stemme og økt synlighet, både nasjonalt og internasjonalt.
For mennesker med døvblindhet handler denne markeringen derfor om noe mange av oss tar helt for gitt: retten til å kunne kommunisere, delta i samfunnet, ta egne valg og leve et selvstendig liv.
Historisk dato
27. juni er ingen tilfeldig dato. Det er dagen Helen Keller (1880–1968) ble født, en av historiens mest kjente personer med døvblindhet. Gjennom sitt liv som forfatter, foredragsholder og en samfunnsengasjert aktivist viste hun at mennesker med døvblindhet kan delta aktivt i utdanning, arbeidsliv og samfunn ved hjelp av støtte og tilrettelegging.
En norsk pioner
Den norske pioneren Ragnhild Kåta var blant dem som inspirerte metodene som senere ble brukt i Helen Kellers opplæring. Historien viser at kunnskap og erfaring har krysset både kontinent og landegrenser i arbeidet for bedre livsvilkår for mennesker med døvblindhet.
Vil du vite mer om Ragnhild Kåta? Les mer om «Talegaven», skrevet av forfatter Hilde Disen.
Angår oss alle
Inkludering handler ikke bare om samhold og fellesskap. Det handler også om kommunikasjon, forståelse og kompetanse. Når flere får kunnskap om hva døvblindhet innebærer, blir det lettere å skape et samfunn med rom for alle, uavhengig av forutsetninger.