Inkluderende kunst for alle

Kunstformidling gjennom flere sanser

Ved konserter og teater er det ofte et tydelig skille mellom utøver og publikum. Kunstneren formidler, og publikum tar imot, som regel gjennom syn og hørsel. Opplevelsen bæres av språk, musikk, tekst eller visuelle uttrykk, og kommunikasjonen går i hovedsak én vei.

I møte med elever med døvblindhet må denne modellen endres. Her oppstår opplevelsen i samspill, og det er ikke lenger et tydelig skille mellom den som “utøver” og den som “mottar”.

Elever med medfødt døvblindhet trenger tilrettelegging for å få tilgang til, oppleve og delta i kunst- og  kulturformidling på egne premisser. I Den kulturelle skolesekken innebærer dette fokus på trygghet, tydelighet og tilgjengelig formidling. Kunstens innhold skal ikke forenkles, men gjøres tilgjengelig gjennom andre sanser enn syn og hørsel, for eksempel ved bruk av berøring, vibrasjon, taktil kommunikasjon, haptiske signaler eller støtteperson.

Diamanten skole som lærings- og utviklingsarena

Ved Diamanten skole står tilrettelegging sentralt for at elevene skal kunne delta i kunst- og kulturopplevelser på egne premisser. Gjennom samarbeid med DKS får elevene tilgang til kunstuttrykk som ellers ville vært vanskelig tilgjengelige. Ordningen er utviklet i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, fylkeskommuner og kommuner.

Skolens erfaring er at kunstformidling må ta utgangspunkt i elevenes forutsetninger og behov. Det innebærer blant annet å bruke flere sanser, tydelige rammer og god tid. Slik legges det til rette for opplevelser som er både meningsfulle og engasjerende.

Kroppslig kommunikasjon som kunstnerisk inngang

I denne typen forestillinger er det ikke ord eller verbalt språk som driver handlingen fremover. I stedet inviteres publikum inn i et sanselig univers der bevegelse, berøring, rytmer, rom og stemninger skaper mening.

Kommunikasjonen skjer gjennom kroppen i møte mellom mennesker, i avstand og nærhet, i pauser og i rytme. Dramaturgien utvikles ikke lineært gjennom tekst og dialog, men gjennom kroppslige og relasjonelle øyeblikk som oppleves direkte.
Når vi sier at opplevelsen «leses med sansene», betyr det at publikum forstår gjennom det de kjenner, oppfatter og erfarer, ikke gjennom forklarende språk. Slik kan mening oppstå uten at noe sies.

Kunst som oppleves gjennom kroppen

For elever med døvblindhet er den taktile sansen grunnleggende, og mye av kommunikasjonen skjer gjennom berøring. Kunst oppleves derfor gjennom kroppen – via berøring, vibrasjoner, bevegelser og fysiske uttrykk.

I denne formen for kunstformidling er det ikke ord eller verbalt språk som driver opplevelsen fremover. I stedet bæres den av rytme, pauser, avstand og nærhet, og av det som skjer i samspillet mellom mennesker. Mening skapes gjennom det som kjennes, oppfattes og erfares – ikke gjennom forklaringer.

I praksis betyr dette at visuelle og auditive uttrykk suppleres eller erstattes med:

• taktile elementer
• vibrasjoner og rytmer
• kroppslig bevegelse
• konkrete materialer og objekter 

Dette gir elevene mulighet til å utforske og delta aktivt i opplevelsen.

Forberedelse og trygghet

Nærpersoner spiller en viktig rolle i gjennomføringen. De er sammen med eleven gjennom hele opplevelsen og fungerer som bindeledd mellom elev og kunstner. Elevene får tid til å bli kjent med tema, materialer eller virkemidler i forkant. Det innebærer også at lærere og formidlere må være oppmerksomme på små uttrykk hos eleven og gi rom for at mening utvikles i samspill. Kunstnere og utøvere informeres også på forhånd, slik at de er forberedt på ulike måter elevene kan uttrykke seg på.

Tid, struktur og tydelighet

Elevene trenger tid til å oppfatte og uttrykke seg, og læring kan oppstå i det som for andre kan fremstå som små øyeblikk. Tempoet må derfor tilpasses, med tydelige overganger og pauser.

Struktur og forutsigbarhet er derfor avgjørende:

• klare rammer
• rolige overganger
• støtte fra ledsagere

Dette gir bedre oversikt og mulighet til å utforske i eget tempo. 

Samarbeid på tvers av fagfelt

Utviklingen forutsetter tett samarbeid mellom kunstnere, skole og fagpersoner med kompetanse innen spesialpedagogikk og døvblindhet.
Når ulike fagmiljøer arbeider sammen, styrkes kvaliteten på tilretteleggingen og flere elever får tilgang til kunst og kultur.

Kunst for alle 

Med riktig tilrettelegging kan alle elever oppleve kunst på en måte som gir mening for dem. Når kunst formidles gjennom flere sanser, tydelige strukturer og tilpasset tempo, åpnes det for deltakelse på egne premisser.
Slik bidrar Den kulturelle skolesekken til å skape inkluderende, sanselige og engasjerende kunstmøter for alle elever, uavhengig av sanseforutsetninger.

Vil du vite mer? Les også saken om taktile lydopplevelser for alle.