Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tilrettelagte kulturopplevelser med Relæxt-modellen

Relæxt har utviklet seg fra et lokalt initiativ til en nasjonal modell for tilrettelagte forestillinger. Målet er å gjøre kulturopplevelser mer tilgjengelige, blant annet for personer med døvblindhet.

Martine Greni
Publisert 24.03.2026
Sist oppdatert 26.03.2026
En gruppe mennesker på en scene
I en Relæxt-forestilling justeres rammene slik at publikum møter færre barrierer. Foto: Relæxt

Fra Tromsø til nasjonal satsing 

Relæxt‑modellen er utviklet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, også personer med døvblindhet. Den startet som et lokalt initiativ i Tromsø, og brukes nå på flere kulturarenaer over hele landet. Målet er at alle med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta på egne premisser og med større trygghet. 

Relæxt tilbyr kunnskapsbaserte kunst- og kulturopplevelser med avslappede rammer, tilrettelagt for alle som synes vanlige forestillinger kan være utfordrende å følge. 

Prosjektleder Ulrikke Fuller-Gee Benestad peker særlig på utfordringen med å omsette gode intensjoner til reelle opplevelser: 

– Vi sier gjerne at «at alle er velkomne», men det er et stort gap mellom det, og hva folk faktisk opplever. Derfor er det nødvendig å bygge bro mellom disse. 

Tilpasset norske forhold 

Konseptet bygger på erfaringer fra internasjonale Relaxed Performances, og er tilpasset norske forhold. I en Relæxt-forestilling justeres rammene slik at publikum møter færre barrierer:

  • lys- og lydnivået holdes jevnt 
  • salen blir aldri helt mørk 
  • andre forstyrrende elementer tones ned 
  • praktisk informasjon tildeles i forkant 
  • Dette hjelper til at døvblinde kan delta på en trygg og forutsigbar måte. 

– Det oppstår en helt annen varme i rommet – et samspill mellom scene og sal som gjør opplevelsen sterkere for alle, sier Ulrikke. 

En mørkkledd kvinne som står på en scene

Foto: Martine Greni

På Relæxt-forestillinger er det hysj-fri sone, publikum oppfordres til å være seg selv uten å bli hysjet på, sier Ulrikke.

Tilrettelagte opplevelser 

Relæxt-modellen gir også rom for ulike former for språklig og sanselig støtte, som synsbeskrivelser underveis i forestillingen. 

Slike beskrivelser kan gis av tolk eller ledsager, og kan kombineres med sosialhaptiske signaler eller andre taktile strategier. 

– Det eneste vi egentlig gjør, er å tilrettelegge rammene.

Mer inkluderende kulturarenaer 

Relæxt-modellen viser hvordan kultursektoren kan bruke kunnskap om sansetap til å skape mer inkluderende arenaer, uten at det kunstneriske innholdet går tapt.

Den er bygget på brukermedvirkning, erfaringer fra kulturinstitusjoner og forskningsbasert kunnskap. 

– Mange opplever dette som en lavterskel måte å delta i kulturlivet. 

Følger FNs konvensjon for funksjonsnedsettelser 

Modellen følger prinsippene i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som understreker at alle skal ha lik tilgang til kulturarenaer. Relæxt er ett av tiltakene som gjør dette mulig i norsk kulturliv. 

Mer tilgjengelig kultur 

Relæxt‑modellen er utviklet i samarbeid med kulturinstitusjoner, forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner. De første forestillingene ble laget ved Hålogaland Teater i Tromsø, og i dag eies prosjektet av Arktisk Filharmoni. 

Et av målene er at alle norske kulturarenaer innen 2027 skal tilby Relæxt‑opplevelser. For personer med døvblindhet, gir Relæxt en ny mulighet til å delta i kulturlivet på en trygg og meningsfull måte.  

– Dette handler om èn ting: lik rett til deltakelse. Vi har bare tilrettelagt rammene for at det skal være mulig, avslutter Ulrikke.