Hvordan lærer fremtidens tolker om døvblindhet?

Slik forberedes fremtidens tolker på møter med døvblindhet

Ved NTNU i Trondheim får fremtidens tolker lære om døvblindhet gjennom praktiske øvelser og møter med personer som selv lever med kombinert syns- og hørselstap. Slik får studentene erfaring med hvordan beskrivelse, tolking og ledsaging kan tilpasses ulike behov.

I løpet av høstens undervisning fikk studentene møte Tonje Wright fra Statped. Hun er utdannet lærer og har selv døvblindhet, og delte både faglig kunnskap og egne erfaringer.

Grunnlaget legges tidlig

Allerede i det første studieåret blir studentene introdusert for ulike grupper av tegnspråkbrukere, blant annet personer med døvblindhet. De får innsikt i hvordan kombinert syns- og hørselstap kan påvirke kommunikasjon og samspill mellom mennesker.

Gjennom studieløpet bygger studentene videre på denne kunnskapen. Teoretisk undervisning kombineres med praktiske øvelser, der studentene får utforske ulike kommunikasjonsformer og trene på tolking, ledsaging og beskrivelse.

Kommunikasjon på den enkeltes premisser

Personer med døvblindhet har ulike behov og forutsetninger for kommunikasjon. Noen bruker tegnspråk innenfor et begrenset synsfelt, mens andre benytter taktilt tegnspråk, der tegnene oppfattes gjennom hendene. Hendene brukes både til å oppfatte og uttrykke tegn, gjerne omtalt som lytte- og snakkehender. Andre benytter talespråk og hørsel i kommunikasjonen, men kan likevel ha behov for tolking, ledsaging og beskrivelse.

Studentene får innføring i ulike former for tolking, i tillegg til ledsaging, beskrivelse og haptiske signaler. Haptiske signaler skiller seg fra taktilt tegnspråk ved at informasjon om blant annet omgivelser og hendelser formidles gjennom berøring på kroppen, for eksempel på rygg, skuldre eller armer.

Gjennom praktiske øvelser får studentene utforske hvordan kommunikasjon og informasjon kan tilpasses den enkeltes behov.

Lyst til å lese mer? Se hvordan tolking og tilrettelegging har vært en del av Karines studiehverdag.

Foto: Martine Greni

Et døgn med begrenset syn og hørsel

Som en fast del av undervisningsopplegget gjennomfører studentene i sitt andre studieår en 24-timers øvelse med øyebind og hørselsvern. Underveis får de bistand fra tredjeårsstudenter, som øver på tolking, ledsaging og beskrivelse.

Øvelsen gir studentene erfaring med hvordan det kan være å utføre hverdagslige aktiviteter uten å kunne bruke syn og hørsel som vanlig. Samtidig får tredjeårsstudentene praktisk trening i å tilpasse tolking, beskrivelse og ledsaging til ulike situasjoner.

Når teori møter levd erfaring

I andre studieår får studentene på profesjonsretningen mulighet til å anvende kunnskapen gjennom en intern praksisuke. Her øver de på tolking, ledsaging og beskrivelse sammen med personer med døvblindhet.

Erfarne tolker deltar som veiledere og samarbeider med både studentene og personene med døvblindhet gjennom praksisuken. Personene deltar som ressurspersoner og gir studentene tilbakemeldinger på arbeidet deres. Slik får studentene praktisk erfaring med hvordan tolking, beskrivelse og ledsaging kan tilpasses ulike behov og forutsetninger.

Gjennom disse møtene får studentene også lære direkte av erfaringene til personer som selv benytter tilrettelagt kommunikasjon i hverdagen.

Felles praksisuke på Eikholt

I tredje studieår får tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med kombinert syns- og hørselstap større plass i undervisningen.

Studentene arbeider videre med praktiske øvelser og deltar blant annet i en ukes praksis ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde, sammen med studenter fra OsloMet og Høgskulen på Vestlandet.

Den årlige praksisuken gir studentene mulighet til å videreutvikle ferdighetene sine og utveksle erfaringer med studenter fra andre utdanningsinstitusjoner.

Gjennom studieløpet får studentene dermed bygge videre på kunnskapen fra de første undervisningstimene og utvikle ferdigheter i å tilpasse beskrivelse, tolking og ledsaging til ulike behov.