Ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad fikk vernepleiestudenter en unik mulighet til å fordype seg i livet og utfordringene til personer med døvblindhet. Heldagsforelesningen ble holdt av rådgiver Siri Hillestad fra Regionsenteret for døvblinde.
Dagen var lagt opp med en blanding av teoretisk kunnskap, praktiske øvelser og ble avsluttet med samtale med Georg, en ung mann som lever med døvblindhet. Han delte sine erfaringer om hvordan han opplever sin hverdag med kombinerte sansetap, men også hvor vanskelig prosessen var med å akseptere en RP diagnose i tillegg til hans hørselstap. Mer om det kan du lese lenger ned i artikkelen.
Vernepleiere er svært relevante i fagfeltet
Siri som selv er utdannet vernepleier mener at vernepleiere gjennom sin helse- og sosialfaglige utdanning har mulighet til å tilby en helhetlig tilnærming til støtte. Dette gjør dem godt egnet til å imøtekomme de komplekse behovene til personer med døvblindhet, som ofte krever både fysisk, psykisk og sosial støtte.
Gjennom heldagsforelesningen håper Siri at studentene ser hvor meningsfullt og faglig inspirerende det er å jobbe i døvblindefeltet.
Hvordan utarter døvblindhet seg og hva kan samfunnet gjøre
Målsettingen med dagen er at vernepleiestudentene få innblikk i de livsbetingelser mennesker med døvblindhet har, og hvilken type støtte som kan være aktuelle for gruppen.
Siri gikk grundig gjennom konsekvensene av det kombinerte sansetapet, og hva som kan være synergieffekten av disse igjen. Her ble det understreket at det er viktig å ha en forståelse for den ekstra energibruken mennesker med døvblindhet har.
- Ensomhet og psykisk uhelse er veldig viktig å ha fokus på. I den sammenheng må det også understrekes hvor viktig nærpersoner er for personer med døvblindhet og at det er vårt ansvar å tilby støtte og veiledning også til dem, sier Siri.
Kjenne på hjelpeløsheten ved å ikke se og høre
I de praktiske øvelsene fikk studentene kjenne på kroppen hvordan det føles å bli fratatt evnen til å se og høre. Med bind for øynene og ørepropper ble de tildelt en ledsager som ledsaget dem rundt på universitetet. Der fikk studentene kjenne på usikkerhet, hvordan det kjennes å være så avhengig av andre mennesker og hvor energikrevende det er å bevege seg rundt.
- Denne øvelsen knytter teori og praksis på en effektiv måte. Studentene reflekterte godt etter øvelsen rundt det å ha tillit til den som ledsager og ansvarsfølelsen de kjente på i ledsagerrollen. De pratet også hvor energikrevende det var å prøve å forstå hvor i rommet de befant seg, sier Siri.
Vanskelig å godta døvblindheten
Georg Lauritsen er en 24 år gammel mann som var invitert til å fortelle om sitt litt liv, der han fortalte hvor vanskelig det var for ham å akseptere sin døvblindhet. Georg er født døv og har med Cochlear implantat (CI) allikevel fått hørsel på det ene øret.
Han fortalte om god tilrettelegging i barnehage og skole, men også om mindre god tilrettelegging og hvilke konsekvenser det hadde for ham. Reisene Georg fikk ned til A.C. Møller skole i Trondheim var svært viktige, og gjorde at han lærte seg tegnspråk. Han kom med mange eksempler på hvordan han ble påvirket av sansetapene gjennom oppveksten, og hvordan dette påvirket aktiviteter og ikke minst hans skolegang.
Georg beskrev at han ofte ble svært sliten etter en skoledag, og mange aktiviteter måtte han rett og slett avstå fra som følge av hva dette ville koste av hans energi. Likevel, trening har han alltid satt pris på, og i dag trener han både på treningssenter, spiller innebandy og fotball.
Som han selv sier:
- Jeg klarer ikke å bare sitte hjemme og gjøre ingenting, da blir jeg sprø.
Som 19-åring fikk Georg vite at han hadde øyesykdommen Retinitis Pigmentosa. Denne tiden beskriver han som svært vanskelig og kaotisk. Det tok mange år å akseptere sykdommen, og at han først nå ønsker å vite mer om hva dette betyr for han, og hvordan han kan håndtere dette.
Georg formidlet her hvor viktig det var at rådgivere ikke presset han til at aksepteringsprosessen skulle gå fortere. Han opplevde at rådgiver var der når han selv var klar, og hvor viktig det var for ham.
Siri er glad at Georg valgte å takke ja til å møte studentene og dele sine erfaringer rundt det å leve med døvblindhet.
- Georgs historie vekket mange reaksjoner blant studentene og det var flere av dem var nysgjerrige og stilte spørsmål etter samtalen. Det gjorde at det ble en veldig fin avslutning av heldagsforelesningen.
Og hun legger til:
- Jeg er veldig imponert over at Georg våget å snakke om livet sitt og dele det som er vanskelig. Det å avslutte dagen med den fine samtalen gjorde nok stort inntrykk på studentene, det er jeg helt overbevist om.
