Prematuritet (for tidlig fødsel) og sansehemning

For tidlig fødte barn har høyere risiko for å få sykdommer og skader sammenlignet med barn født til termin. Dette skyldes at for tidlig fødte barn har umodne organsystemer, som kan medføre ulike kliniske symptomer eller komplikasjoner. Kjente kliniske symptomer/komplikasjoner er umodne lunger og alvorlig lungesykdom, spise- og ernæringsvansker, svak muskulatur, motoriske koordinasjonsvansker, cerebral parese, syns- og/eller hørselshemning. Det kliniske sykdomsbildet hos for tidlig fødte barn varierer i stor grad.

Svangerskapsalder og vekt

Vitenskapelige undersøkelser som omhandler for tidlig fødte barn tar ofte utgangspunkt i enten svangerskapsalder eller fødselsvekt.

Definisjon av for tidlig fødte barn 

Et svangerskap varer normalt i 40 uker. Derfor sier man at et barn som fødes rundt 40. svangerskapsuke, fødes til forventet termin. Barn som fødes før utgangen av 37. svangerskapsuke kalles et for tidlig født barn/prematurt barn.

  • prematur: svangerskapsalder mindre enn 37 uker
  • meget prematur: svangeskapsalder  mindre enn 32 uker
  • ekstremt prematur: svangerskapsalder mindre enn 28 uker

Lav fødselsvekt

En relativt stor andel av for tidlig fødte barn er veksthemmet i fosterlivet og har lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet. I 34. svangerskapsuke er forventet gjennomsnittsvekt av barn cirka. 2500 gram.

  • lav fødselsvekt: mindre enn 2500 gram
  • meget lav fødselsvekt:  mindre enn 1500 gram
  • ekstremt lav fødselsvekt: mindre enn 1000 gram

Høyere overlevelse

I Norge fødes det gjennomsnittlig 7,5 prosent for tidlig fødte barn i året, og dette utgjør et antall på cirka 4400 barn hvert år.  Prognosene for å overleve hos for tidlig fødte barn blir stadig bedre på grunn av ny vitenskap og teknologi. De siste 50 årene har minimum fødselsvekt forenlig med forventet overlevelse, sunket fra 1500 gram til 400-500 gram.

Syns- og hørselshemning på grunn av prematuritet

Internasjonale undersøkelser viser at forekomsten av syns- og hørselshemning hos svært lavvektige barn er henholdsvis ca. 9  og 11 prosent.

Retinopati
Prematuritet kan påvirke synsfunksjonen på ulike måter. Netthinneskader, retinopati (ROP) er patologiske forandringer i blodkarene i netthinnen hos premature barn. Skadene er ofte milde,og går spontant tilbake. I mer alvorlige tilfeller kan behandling med laserkoagulasjon av netthinnen være nødvendig for å stoppe prosessen, og bevare øyets sentralsyn. I ekstreme tilfeller kan blindhet være konsekvensen. Forekomsten av alvorlig retinopati har sannsynligvis avtatt de siste årene i den vestlige verden.

Cerebrale synshemninger (CVI)
Ca. 40 % av synshemninger hos premature barn i dag skyldes cerebrale synshemninger (CVI). CVI er en fellesbetegnelse for synshemning ved skader i bakre synsbaner og i synsbarken. Slike skader kan gi nedsatt skarpsyn, endret kontrastfølsomhet, synsfeltdefekter og øyemotoriske problemer. Barn med CVI vil i tillegg ofte ha spesifikke, visuelt perseptuelle (gjelder synsoppfattelsen) og kognitive forstyrrelser. De vanligste årsakene til CVI er oksygenmangel/mangelfull blodtilførsel til hjernen, før eller i forbindelse med fødselen og periventrikulær leucomalacie,en tilstand der hvit substans omkring ventriklene (væskefylte hulrom i hjernen) er redusert og ventriklene er utvidet.

Nevrogent hørselstap
Barn med lav fødselsvekt har økt risiko for alvorlig hørselshemning sammenlignet med friske nyfødte. Nevrogent hørselstap som fører til døvhet eller behov for høreapparat, er rapportert hos ca. 1-3 % av barn med fødselsvekt under 1000 gram. Sannsynligvis dreier det seg om nedsatt følsomhet for de høyere frekvenser innenfor taleområdet (500-4000 Hz).

Nevrogent hørselstap hos for tidlig fødte barn kan ha sammenheng med blødninger i det indre øre, som kan forårsake skader i hørselsområdet i hjernestammen. De siste årene har man sett en økning av auditive prosesseringsvansker (APD), særlig blant premature barn med lav fødselsvekt. Auditive prosesseringsvansker er en fellesbetegnelse som omhandler vansker med prosesseringen av lydsignaler i hjernestammen eller hjernen. Barn med APD vil i tillegg ofte ha spesifikke, auditivt perseptuelle (gjelder hørselsoppfattelsen) og kognitive forstyrrelser.