Lange lydbølger, noen ganger på flere meters lengde, vil kunne oppleves som en mørk basstone for den menneskelige hørsel.

Bølgene vi opplever som en tynn diskantlyd vil derimot kun ha en bølgelengde på noen få centimeter.

Berit R. Øie løper sammen med tolk Nina Torstensen.

Lydbølgenes frekvenser

Vi omtaler ofte de ulike svingningene eller lydbølgene som frekvenser.

Eija Lundqvist møter Thomas og hans pedagog, Britt Ingeborg Hansen, for første gang i oktober 2010. De snakker om heis, og Thomas viser at han vil delta i samtalen som en tredje part.

Lyd i luft

Lydbølgene må ha et medium å bevege seg i, og dette avgjør også hastigheten. For vår menneskelige hørsel er luften det vanligste medium. Hastigheten i luft er normalt ca. 330 m/s, mens den i vann er ca. 1400 m/s.

Hvordan påvirker lydbølgene ørene våre?

Når lydbølgene treffer vår trommehinne vil den bevege seg med samme svingetall som de ulike lydbølgene. Svingningene føres via ørebeinkjeden i mellomøret (hammer, ambolt og stigbøyle) inn til sneglehuset (cochlea). De ulike lydbølgene registreres på ulike steder i sneglehuset, omdannes til en form for elektriske impulser og føres videre via hørenerven fram til hjernen. Det er først når de registreres i hjernen at vi opplever å høre.

Opplevelse av lyd

Lyd kan oppleves som talt språk, omgivelseslyd, varsling, musikk, støy osv. Vår egen opplevelse av lyd er til dels avhengig av våre tidligere erfaringer.

For eksempel kan vi ha ulik oppfatning av hva som er støy. For noen kan støy være musikk de ikke liker, et barn som skriker, en vannkran som drypper eller larm fra trafikk. Om en lydkilde er satt sammen av et stort antall frekvenser kan vi ofte ikke skille de ulike lydene eller frekvensene fra hverandre.

Akustikk

Akustikk sier noe om hvordan lyd oppfører seg i ulike rom. Vår mulighet til å oppfatte tale i et rom kan ofte være avhengig av hvor god akustikk det er i rommet. Mange glatte flater, vegger, gulv og tak kan skape stor ekkovirkning, det vil si etterklang i rommet. Dette kan noen ganger gjøre det vanskelig å skille språklyder fra hverandre.

Offentlige bygg følger Standard Norges (NS!) retningslinjer i spørsmål om blant annet bygningskonstruksjoners kvalitet. NS 8175:2012 beskriver hvor lang etterklangstid det skal være i et oppholdsrom brukt til undervisning. Etterklangstid kan enkelt forstås som hvor lang tid det tar før en lyd synker med 60dB i styrke. Man bør innrede oppholdsrom slik at det blir gode lytteforhold.

Kilder

Standard.no. (2012). NS 8175:2019: Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper. Hentet 19. mai 2021, fra Standard.no.