Om døvblindhet

Kvinne kledd i lilla turjakke kommuniserer taktilt med å holde hånden til døvblind mann opp mot ansiktet sitt.
Illustrasjonsfoto av Lars-Åke Andersen.

«Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.» 

Denne definisjonen ble vedtatt på nordisk lederforum juni 2016.

Døvblindhet innebærer store utfordringer i forhold til

  • Sosialt samspill og kommunikasjon
  • Enhver form for informasjon
  • Orientering i rom og fri bevegelse

Personer med døvblindhet trenger

  • Tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø
  • Tilpasning av tjenestetilbudet for den enkelte
  • Utprøving, tilpasning og opplæring i tekniske hjelpemidler
  • Habilitering og rehabilitering

Her kan du lese mer om definisjonen med kommentarer og utdyping.

En sjelden funksjonshemning

Døvblindhet er en sjelden funksjonshemning. I Norge regnes en funksjonshemning/diagnose som sjelden når 1 av 2000 personer har diagnosen. Definisjonen av hva som er sjelden omfatter en rekke sjeldne, oftes medfødte, arvelige og komplekse diagnoser. Ut fra definisjonen betyr det at færre enn cirka 2670 personer har diagnosen i hele landet (Beregnet av folketallet i 2019). I de fleste diagnosegruppene er det langt færre enn 500 med samme diagnose. Cirka 350 personer med døvblindhet er registrert som brukere av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB).

Helsedirektoratet: En sjelden guide - et hefte for deg som har eller møter mennesker med sjeldne tilstander.