Tilstanden er oppkalt etter den franske legen Prosper Ménière (1799–1862) som beskrev triaden av øresus, svimmelhet og hørselstap første gang på 1860-tallet.

Årsaker

Årsaken til at Ménières sykdom oppstår er ikke kjent, men man vet at tilstanden skyldes for mye væske (endolymfe) i labyrinten, såkalt hydrops. Arv og allergi kan ha en rolle i utviklingen av Ménières sykdom.

Forekomst

Ménières sykdom er sjelden. Det er ingen presise tall på forekomsten. Sykdommen debuterer ofte i 20-30 års alderen og er like hyppig hos kvinner og menn. Ménières sykdom kan forekomme på begge ørene, men hos 85 prosent er kun det ene øret påvirket. 

Symptomer og funn

Symptomer er øresus, svimmelhet og nedsatt hørsel. Typisk kommer symptomene plutselig, og starter ofte med kraftig svimmelhet, som kan vare fra 1-2 timer og opptil flere dager. Hos mange etterfølges det av kvalme og oppkast. Under anfallet kan man få nystagmus (ufrivillige øyebevegelser). I dagene etterpå kan man ha en fornemmelse av at noe trykker på øret.

Øresus og nedsatt hørsel forekommer også. Øresus kan gjøre at man blir sliten, får hodepine og ikke orker å ha mange mennesker rundt seg.

Mange med Ménières sykdom har også migrene.

Diagnosen

Diagnosen Ménières sykdom kan stilles når man har symptomene øresus, svimmelhet og nedsatt hørsel og har utelukket andre årsaker til symptomene. Å stille diagnosen kan være vanskelig, fordi disse symptomene også kan være tegn på andre sykdommer.

Det gjøres mange undersøkelser på både hørselen (audiometri) og balansen. Dessuten kan bildediagnostikk som CT og MR være aktuelt hvis man vil utelukke andre sykdommer. Det er en øre-nese-hals-spesialist som gjennomfører utredning og stiller diagnosen.

Behandling

Siden årsaken ikke er kjent går behandlingen stort sett ut på å minske de plagene man har som er forbundet med sykdommen.

For å forebygge svimmelhetsanfallene, er det viktig med et regelmessig liv med fysisk aktivitet, nok søvn og ikke for mye stress. 

Saltfattig kost og behandling med vanndrivende medisiner kan hjelpe.

Under et anfall anbefales det ro, sengeleie og kvalmestillende medisin hvis man har bruk for det.

Hos personer med store problemer kan det være aktuelt å operere. Det finnes forskjellige teknikker, men det mangler ofte dokumentert effekt. Det er mulig å fjerne balansenerven. Man antar at under 10 prosent av personer med Ménières sykdom har bruk for kirurgi.

De pasienter som har fått varig kraftig nedsatt hørsel kan også behandles med ototoksisk antibiotik (Gentamycin). Antibiotikum injiseres inn i mellomøret under lokal bedøvelse. Dette gjøres av spesialister i ørekirurgi.

Prognose

Man kan ikke forutsi hvordan forløpet av sykdommen blir. Det er store individuelle forskjeller både på hyppighet av anfall og hvor alvorlige anfallene er.

Det kan være en psykisk belastning når man ikke vet når neste anfall kommer. Angst og uro kan være til stede mellom anfallene.

Det er viktig å være klar over at selv om sykdommen er ubehagelig og kan gi nedsatt livskvalitet, er den ikke på noen måte livstruende og rammer heller ikke andre organer i kroppen.

Les mer

Ménières sykdom - Fra Helsebiblioteket. 

Ménieres sykdom - Nasjonale anbefalinger, råd og pakkeforløp.

Å leve med Ménières sykdom - Fra NHI.no - Norsk helseinformatikk.