Hørselsbanene

Illustrasjon av hørselbanen i et menneskehode.

For at vi skal kunne høre, må øret og hjernen samarbeide. Samarbeidet skjer gjennom de sentrale hørselsbanene.

Illustrasjonen ovenfor av de sentrale hørselsbanene, viser lydimpulsenes vei fra sneglehuset (cochlea) via hørselsbanene til hørselssentrene (auditiv cortex). Her foregår bearbeidingen av lydinntrykkene opp mot tidligere erfaringer, og her får lydinntrykkene mening.

På illustrasjonen er hørselsbanene fra venstre øre tegnet inn. For høyre side vil det være likt, bare speilvendt.

Hørselsnerven

Bevegelsene som lydbølgene lager i mellomøret, blir omgjort til elektriske signaler når de kommer til hårcellene i sneglehuset.

De elektriske signalene overføres via en egen celletype til hørselsnerven (nervus cochlearis, nervus acusticus). Hørselsnerven sender signalene videre inn mot hjernestammen.

Hjernestammen

I hjernestammen (truncus encephalicus) er det ulike senter der lyden blir analysert, slik at man oppfatter hvor i omgivelsene lyden kommer fra. Øret som er nærmest lydkilden mottar signalet litt før det andre øret, og lyden blir litt sterkere på det nærmeste øret. Forskjellen i både tid og styrke blir utnyttet i lokaliseringen av lydkilden.

Det finnes også senter som er knutepunkt for en rekke forbindelser. Her finnes koder for alle lydenes egenskaper, som frekvens, intensitet, lokalisasjon og bevegelse.

Hørselssentrene

Hørselssentrene (auditiv cortex) er hovedområdet for bearbeiding av hørselsinntrykk. Hørselsinntrykkene tolkes her som omgivelseslyd, musikk, støy, tale eller annet. Samtidig integreres de med inntrykk fra andre sanser.

Kilder

Laukli, E. (2007). Nordisk lærebok i audiologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.