Synsbanene

Illustrasjon av synsbanen i et menneskehode.

Synsbanene strekker seg fra øyet gjennom store deler av storhjernen til synssenteret bakerst i hjernen. Her gis det en kort innføring i hver enkelt struktur.

Øyet

Øyet er formet som en kule med en diameter på ca. 2,5 cm. Lys som når netthinnen bakerst i øyet, omformes til elektriske signaler som sendes videre til hjernen via synbanene.

Synsnerven

Hvert øye har sin synsnerve (nervus opticus). Disse er blant hjernens største nerver og sender signalene fra øyets netthinne videre til hjernen.

Synsnervekrysningen

Synsnervene fra begge øyne møtes i synsnervekrysningen (chiasma opticum). Nervefibrene fra de delene av netthinnene som ligger nærmest nesen (nasale), krysses slik at all synsinformasjon til venstre for oss samles i hjernens høyre halvdel etter krysningen, mens det vi ser til høyre for oss ledes til venstre hjernehalvdel.

Synstrakten

Etter synsnervekrysningen samles nervefibrene som får impuls fra begge høyre halvdelene av netthinnene i høyre tractus og fra begge venstre halvdelene av netthinnene i venstre tractus (synstrakten (tractus opticus)). Derfra føres impulsene bakover mot knekroppen (CGL). Ca. ti prosent av fibrene ender imidlertid opp i andre områder, blant annet de som styrer pupillemotorikken.

Knekroppen

Knekroppen (corpus geniculatum laterale, CGL) består av flere lag med celler og mye tyder på at en viss grad av synsbearbeidingen foregår her.

Synsnervestrålingen

Synsnervestrålingen (radiatio optica) er en vifteformet struktur som fører signalene fra knekroppen videre til synssentrene i synsbarken. Også her er nervefibrene ordnet systematisk i forhold til hvilke områder på netthinnen de representerer.

Synsbarken

Alle deler av synsbarken (area striata, visuell cortex eller V1) har sin direkte forbindelse til en plass i netthinnen. Området går under flere navn. Betegnelsen area striata viser til den stripete cellestrukturen i denne delen av hjernen. I synsbarken finnes spesialiserte områder blant annet for registrering av farger, former og bevegelse.

Hjernestammen

Hjernestammen forbinder storhjernen, lillehjernen og ryggmargen. Mange viktige hjernenerver er samlet på et lite område. Hjernenervene for de vertikale, horisontale og skrå øyemusklene og for de som styrer lysreguleringen, har sitt utspring i hjernestammen. Så herfra styres øyets muskler.

Oppgaven er å koordinere øynene og flytte dem til det vi ser i omgivelsene, enten dette er på avstand eller på nært hold. Når noe plutselig dukker opp i synsfeltet, kommanderes blikket vårt ut til det ukjente objektet slik at vi ser det bedre.

Hjernebjelken

Hjernebjelken (corpus callosum) er en meget vesentlig struktur for hele hjernens fungering. Hver halvdel av hjernen får og behandler synsinformasjon fra den ene siden av omgivelsene. For å kunne se alt i sammenheng, er vi avhengige av at hjernebjelken knytter nervefibre fra høyre og venstre hjernehalvdel sammen. Dermed kan bildene fra de to sidene overlappe hverandre.

Lillehjernen

Lillehjernen (cerebellum) ligger i bakhodet, under storhjernen. Den er aktiv i koordinering av muskelaktivitet, presisjon av bevegelser og fordeling av muskelkraft blant annet i kombinasjon med visuell informasjon. I bakre del av lillehjernen ligger områder som deltar i kontroll av øyebevegelser.