Aldersrelatert hørselstap/presbyakusis

Eldre ektepar prater til hverandre inne på et møterom, han bruker headsett til taleforsterker.
Illustrasjonsbilde av Roy-M. Østerbøl.

De fleste av oss vil merke at hørselen endrer seg etter hvert som vi blir eldre. 80 prosent av alle hørselstap finnes hos eldre.

Aldersrelatert hørselstap benevnes også som presbyacusis/presbyakusis (presby: alder, acusis: hørsel). 

Variasjonene i hørselsproblematikken er blant annet avhengig av arv og om man har vært utsatt for mye støy gjennom livet. Enkelte medisiner og annen sykdom kan også spille inn. 

Forandringer i hørselen

Aldersrelatert hørselstap skyldes forandringer i cellene i hørselssystemet. 

Hørselsbanene består av en mengde nerveceller og nervetråder som starter i hårcellene i sneglehuset i det indre øret. Vi har normalt ca. 18 500 hårceller. Med årene går stadig flere til grunne. Nerveceller og de funksjoner som blir ødelagt kan ikke erstattes.

Det er nervecellene (hårcellene) som er plassert ytterst i sneglehuset (cochlea) som først blir rammet ved aldring og støyrelaterte hørselstap. Disse hårcellene bearbeider stort sett de lyse tonene (høye frekvenser). Det kan være grunnen til at det for eksempel kan være vanskelig for eldre personer å oppfatte fuglesang, eller enkelte meningsbærende språklyder som hører hjemme i disse frekvensene.

Evnen til å skjelne de enkelte språklydene fra hverandre kan også bli redusert. Særlig framtredende blir vanskene når lyttebetingelsene er dårlige, med bakgrunnsstøy og i situasjoner der mange snakker samtidig.

Ved alderen skjer det flere forandringer i vårt hørselssystem:

  • Musklene og beina i mellomøret, som i resten av kroppen, blir stivere og mindre elastiske.
  • Nevroner i sentralnervesystemet og hårceller i det indre øret, forringes og blir ødelagte. 
  • Kroppens kjemiske forandringer, som følge av alderdom, får også følger for de kjemiske væskene i det indre øret.

Typisk for aldersrelaterte hørselsforandringer er en tiltagende mindre følsomhet for høye frekvenser. Hørselen forsvinner ikke plutselig, men svekkes gradvis. Det tar derfor lang tid før man selv oppfatter at hørselen har blitt svekket.