Selve prosjektet ble gjennomført i perioden 2014-1016, og besto av en kursserie for seks personer med kombinerte syns- og hørselsnedsettelse, alle med diagnosen Usher II. Gjennom disse kursene og ved å skape en arena for testing, har Eikholt ønsket å støtte deltakerne til å bruke sine syns- og hørselsrester best mulig. Dette har de gjort gjennom gode strategier, tilpassede hjelpemidler og kunnskap om eget sansetap.
- Frøet til prosjektet ble sådd med Bente Ørbecks masteroppgave «Synets innflytelse på hørselen». Hun synliggjorde hvor viktig og nyttig synet er for hørselen, selv for de med betydelig synsutfordringer. Hun merket seg også at de som hadde nye digitale høreapparat gjorde det vesentlig bedre på den audiovisuelle testen av taleforståelse enn de som ikke hadde det, forteller Magnus Tollefsrud, rådgiver - hørsel ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde.
Problemstillingen til prosjektet har således omfattet hvordan Eikholt kan realisere det sentrale funnet fra Ørbecks masteroppgave: Viktigheten av og behovet for å optimalisere både syn og hørsel.
Nok tid
Målet for «Tid for hørsel» har vært å lage en arena og utvikle en arbeidsmodell for optimalisering av hørselsfunksjon for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse. Helt avgjørende for dette har vært realiseringen av AV-Klinikken, siden det har muliggjort kartlegging av syn og hørsel
- Jeg vil gjerne trekke frem at det mest verdifulle vi kan tilby brukerne er en hele pakken med tid, rom og støtte. For til syvende og sist er det brukerne selv som må gjøre jobben med å venne seg til et nytt lydbilde. Med god tid er det lettere å får en bra relasjon, som igjen gjør det lettere å kartlegge behovene og bli enige om målene. Vi merker også godt at god tid påvirker brukernes mottagelighet for læring på en veldig positiv måte. Skuldrene er senket, pågangsmotet er stort. I en travel hverdag så har de innvilget seg selv tid til å gjøre denne viktige jobben. Og de er innstilt på å gjøre den ordentlig. Det er en investering for framtiden, forteller Tollefsrud og fortsetter:
- På Eikholt bruker vi helt enkelt «Learning by doing» pedagogikk, og vi ønsker at brukerne selv skal få kjenne på kroppen hvordan de ulike høreapparatprogrammene fungerer i ulike lyttesituasjoner. For blinde og svaksynte personer er det krise å miste hørselen, mens det for personer med Usher er krise å miste synet gradvis.
- Uansett grad av syns og hørselsnedsettelse ønsker vi å hjelpe den enkelte med å opprettholde funksjonsnivået. La dem få være den de selv vil være, ved å gi de kunnskap og optimalt tilpassede hjelpemidler. Kanskje vi kan hjelpe dem til å igjen klare det de ikke lenger trodde de kunne, som gjør at de fortsatt ser en fremtid på jobben, eller igjen våger å ta på seg ansvaret å være barnevakt for barnebarna.
Relevans
Rapporten er aktuell for alle som jobber i NKDB, ifølge Tollefsrud, som syns det er viktig at aller rådgiverne i tjenesten kjenner til tilbudet på AV-klinikken.
- Og det gjelder ikke bare rådgiverne for ervervet døvblindhet, men også rådgiverne for medfødt døvblindhet, sier Tollefsrud og forteller videre:
- Leiligheten ved siden av AV-Klinikken har blitt bygget om til et observasjonsrom, hvor lyd og bilde fra AV-Klinikken blir overført. Vi har fått til et veldig spennende og fruktbart samarbeid sammen med Signo skole- og kompetansesenter som gjør at vi kan utføre tverrfaglige kartlegginger som inkluderer syn, hørsel, kommunikasjon og kognisjon.
Tollefsrud mener også at rapporten kan ha overføringsverdi for eldregruppen, hvor sviktende syn og hørselsfunksjoner kan bli feildiagnostisert med demens og depresjon.
- Mange i eldregruppen kunne hatt god nytte av et sted som AV-Klinikken hvor vi bruker god tid og utreder syns- og hørselsfunksjoner, samt tester ut løsninger i praksis for den enkelte. Det tror jeg kunne ført til at mange kunne holdt seg friske og aktive lengre. Det å ha ett eller dobbelt sansetap representerer både en personlig og sosial kostnad. Nyere forskning viser at høreapparat kan forsinke utviklingen av demens. Noe som igjen fører til at folk kan bo hjemme lenger, og på den måten spare det offentlige for store kostnader.
Lærdom
De som deltok i «Tid for hørsel» tilhører en gruppe som ofte ikke blir ordentlig sett og hørt i samfunnet. Omgivelsene forstår ikke hvor store funksjonsutfordringer de egentlig har, og de har ofte manglende oppfølgning fra helsevesenet.
- Det er viktig at brukerne får utnyttet sin syns- og hørselsrest så godt som overhodet mulig. Jo bedre man kjenner og forstår sin egen syns og hørselsfunksjon, desto mer kontroll kan man selv ta i livets omskiftelige lys- og lytteomgivelser. Ved å se på taleforståelse som et audiovisuelt fenomen, og ta konsekvensen av det ved å optimalisere både syn og hørsel, ser vi at mange brukere evner å ta del i mer av sitt eget liv. Deres gjenvunne trygghet og selvfølelse i mange av livets støyfulle situasjoner fører til bedre livskvalitet for dem selv og deres pårørende, forteller Tollefsrud.
- Fikk dere noe overraskelser i prosjektet?
- Jeg har generelt blitt overrasket over pågangsmotet og humøret til mennesker i tøffe livssituasjoner. Vi lærer noe nytt i hver hvert møte med hver individuelle bruker. Du kan kalle det crossover-læring. Noe som passer for én, kan også passe for en annen, og det er kult. Det er alltid gøy når vi ser at brukere får til ting som de ikke trodde de kunne gjøre lenger. At de får lov til å være den de egentlig er, at de får skinne som den de er!