Avstand ingen hindring

Ane Dalhaug og Bodil Ballovara Olufsen, begge rådgivere innen ervervet døvblindhet ved Regionsenteret for døvblinde i Tromsø, oppdaget litt tilfeldig at de hadde to brukere med flere likhetstrekk. Dette ble utgangspunktet for kursopplegget «Jeg vil ha venner som snakker tegnspråk». De to brukerne deres var i samme alder, hadde lignende diagnoser og fritidssysler, men bodde ganske langt i fra hverandre. Dalhaug og Olufsen så muligheten for at disse to kunne ha nytte av å bli kjent med hverandre, spesielt siden ingen av dem hadde noe godt tegnspråk-nettverk der de bodde.

- Hos oss i Nord-Norge er det lange avstander og små lokalsamfunn. Vi ser mye omsorg, men det er få som behersker tegnspråk. Vi skal være klar over at det er veldig ressurskrevende å lære seg tegnspråk og ikke minst vedlikeholde det. Man trenger et godt språkmiljø for å klare dette, forteller Dalhaug.

- Vi ønsket få disse to brukerne mer selvdrevne med støtte fra oss. Noe av målet er at de skal bruke NKDB mer aktivt, og få benyttet seg mer av regionale og nasjonale tilbud, fortsetter Olufsen.  

For å opprette kontakt mellom de to brukerne ble det iverksatt ulike former aktiviteter. Dalhaug og Olufsen tok tak brukernes egne styrker og interesser for å skape motivasjon. Brukerne ble fortalt om deres mange likhetstrekk og de ble introdusert for hverandre. Det ble arrangert direkte møter, opplæring i bruk av internett-telefonen Skype og Ipad-kurs på Eikholt.

- De digitale forutsetningene var ulike for de to brukerne, men ved tilpasninger og kompetansehevning utjevnet dette seg. Vi ser at dette opplegget ikke kunne vært gjennomført uten Eikholts kompetanse på bruk av Ipad, sier Olufsen.

- Å bygge på og arbeide videre med data er ikke bare interessant i seg selv, men også en svært viktig ferdighet i livet for øvrig. Spesielt med tanke på kommunikasjon med omverdenen, understreker Dalhaug.

For Dalhaug og Olufsen har det vært viktig å få til en god relasjon mellom brukerne, og gi dem et innblikk i at et kurs kan være en positiv opplevelse. Dette kan handle om at man holder kurset på hotell. At man spiser lunsj og middag sammen. At man generelt sett har fokus på lystbetonte aktiviteter for brukerne.

- Med å gjøre dagene interessante og hyggelige kan vi skape bedre assosiasjoner til kurs. Det er også med på å understreke følelsen av å være med på noe viktig, mener Olufsen.    

- Ja, dette er bra, for det å dele erfaringer og informasjon kan ha stor betydning for den enkelte bruker, spesielt hvis man er mye alene, forteller Dalhaug. 

Kursopplegget ble presentert i plenum under sist Rådgiversamling for ervervet døvblindhet på Andebu. Dalhaug og Olufsen beskrev hvordan møtet mellom brukerne ble arrangert og hvordan det forløp. De konkluderte med at kurset hadde virket etter sin hensikt, og at møtet mellom brukerne var en suksess. Nå lurer de på om liknende kurs kan holdes mellom brukere på tvers av regionene?

- Ikke alt må være helt likt slik vi har gjort det. Men det er viktig at brukerne har likeverdige muligheter til å delta og at vi jobber alternativt i forhold til brukere som ikke klarer eller vil reise. 

Mål for «Jeg vil ha venner som snakker tegnspråk»:

• Brukerne skal aktivt oppsøke tjenester fra Nasjonal kompetansetjeneste for Døvblinde
• De skal møte personer med samme referanseramme som dem selv
• Holde kontakten med hverandre på Skype etter endt opplegg