Miljøterapeut Elisabeth Hvam hjelper August ned på gulvet og starter timen med å massere anklene og beina hans med olje. Fra et stereoanlegg strømmer det harmonisk popmusikk fra Enya. August ligger rolig på ei blå treningsmatte, og vugger lett og rytmisk med hodet. Han har medfødt døvblindhet, men har noe resthørsel og kan derfor oppfatte musikken. Etter en stund setter han seg opp på huk, mens Elisabeth tar frem et tykt håndkle som lukter mildt av aromatisk olje. 

- Under en time som dette prøver vi å stimulere flest mulig sanser, som lukter, lyder og temperaturforskjeller. Å bruke dette håndkleet er veldig gjenkjennbart for ham, vi bruker det hver gang vi har denne type undervisning, forteller Elisabeth. Hun har jobbet med August siden august 2014, og ler når hun forteller dette. Det sammentreffet har jeg ikke tenkt på før.

August og miljøterapeut sitter på blå matte og kommuniserer med hverandre under undervisningstimen «Samspill og kommunikasjon».

Forutsigbarhet

Viktige stikkord for massasjen er forutsigbarhet og gjentagelse. Man vektlegger den musikken, det håndkle, den oljen og så videre. Tankegangen handler om å gjøre de samme tingene om og om igjen, for å skape mest mulig trygghet og tillitt.

- Det kan minne om relasjonen mellom mor og barn. Vi må nå tryggheten deres, hvis vi skal få muligheten til å utfordre dem med nye varianter av kjente aktiviteter. Det må være superbra og lystbetont, da får vi de beste resultatene. Det er alfa og omega i vår jobb, forteller lærer Lise Solberg Hansen.

- Vi gjør mange faste forberedelser før en time, og kombinerer det med å være kreative i selve settingen, sier Elisabeth.

Undervisning blir lagt opp etter hva elevene har behov for og lyst til. En time i «Samspill og kommunikasjon» må være mest mulig lystbetont for elevene. 

 

Miljøterapeut masserer August føtter mens han ligger og hører på musikk av artisten Enya.

Nært og taktilt

August lukter på håret til Elisabeth, mens hun fortsetter å massere anklene hans. Han slapper tydelig av og gjesper. Hele tiden er Elisabeth nært til stede; hun stiller spørsmål og tuller med ham. 

- Hvor er foten din August?  Jeg leter liksom etter foten hans, det er en lek vi ofte gjør og som han kjenner veldig godt. Vi er nøye på å understreker alt det vi gjør. Når vi tar på klær, viser tegn på kroppen så handler det mye om å forsterke det taktile.

Elisabeth bøyer August forsiktig ned på matten igjen. Bevegelsene og samspillet mellom dem kan kanskje karakteriseres som en blanding mellom følelse og erfaring.

- August sier i fra hvis det er noe han ikke liker. Han avgjør selv hvor lenge vi holder på i en time som dette, vi tvinger ingenting på noen av elevene våre. Man kan si at vi prøver å «tune» oss inn sammen. Den kontakten vi opplever når man får respons er veldig givende og verdifull.

 

Regelmessig kommunikasjon

massasjetime13.jpg

Lise og Elisabeth følger nøye med på språket og gestene til August. De hører på lydene hans om han er enig eller ikke. De ser på hendene og ansiktsuttrykkene om han er glad eller lei seg.

- Det blir mye tale-lytte-hånd. Altså døvblindemåten å kommunisere på. Vi prøver alltid å bekrefte de uttrykkene som kommer frem. Vi analyserer hele tiden detaljer, vi blir aldri utlært i dette faget, forteller Lise.

August stryker Elisabeth på hånden. Ukens time i samspill og kommunikasjon nærmer seg slutten, og som vanlig avsluttes den med at Elisabeth kiler August på hodet med en lilla massasjevisp.

- Hva vil du si er målet med en time som dette?

- Nærhet. Mer nærhet til oss. For det kan være en utfordring å finne stunder hvor han er hundre prosent til stede sammen med oss. Vi ønsker oss flest mulig av de fine øyeblikkene hvor August er helt «på». Det er de øyeblikkene som gir mest utbytte og mening.

Her kan du lese mer om Signo grunn- og videregående skole.