Du er her: Forsiden/Aktuelt

Deledager

Seks personer, to menn og fire kvinner, stående på en fergekai.
NKDBs informasjonsarbeidsgruppe under Arendalsuka: Nina Sellæg (Statped), Trine Seljeseth (koordineringsenheten), Roy-Morten Østerbøl (koordineringsenheten), Rolf Mjønes (Eikholt) og Stine R. Winciansen (Statped). Foto av Roy-M. Østerbøl.

Arendalsuka i uke 33 ble som ventet hektisk og engasjerende, som det hør og bør på en politisk festival.

De sju arrangementene som vi hadde plukket ut på forhånd, ble behørig dekket av vår informasjonsarbeidsgruppe. Alle sto på fra morgen til kveld, noe som var mulig gjennom god planlegging, tett samarbeid og fruktbare diskusjoner.

Når vi teller opp ble det til sammen hele 75 postinger om Arendalsuka på våre kanaler, fordelt med 27 på Facebook, 12 på Instagram, 35 på Twitter og en aktualitetssak her på Dovblindhet.no. Den mest populære posten ble med videointervjuet med Statpeds Espen Wilberg om spillutviklingen for personer med syns- og hørselsnedsettelse, en publisering som har nådd nesten sju tusen personer på Facebook.

Enkelt forklart brukte vi Facebook til å introdusere de ulike arrangementene, kommentere og oppsummere dem i løpet av samme dag. Twitter var kanalen vår for direktepostinger av sentrale sitater under debattene, mens Instagram ble brukt til å formidle miljø og stemning under uka. Alt dette innholdet ligger naturligvis fremdeles på våre kanaler, det er bare gå inn på dem og ta en titt.

Vi lovte oppsummeringer av alle utvalgte arrangement, disse finner du nedenfor i kronologisk rekkefølge:

To personer, mann og kvinne, på debattscene.
Debattleder Terje Svabø og forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg

Arrangør: Norsk sykepleierforbund (NSF). Tidspunkt: Tirsdag 13. august, 08.00-09.00.

Vista analyse ved Ingeborg Rasmussen lanserte den ferske rapporten «Ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg», som handler om utfordringene i helse- og omsorgstjenesten.

Her er noen punkter fra rapporten og fra debatten etterpå:

  • I undersøkelsen kom det frem at kommunene forsøker å løse utfordringene gjennom tiltak som god planlegging, tidlig innsats, forebygging, velferdsteknologi og rehabilitering, for dermed å utsette behovet for kostnadskrevende og omfattende tjenester.
  • Sykepleiemangelen vil gjøre det stadig mer krevende å sikre forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester i kommunene. Det er store utfordringer knyttet til rekruttering og til det å beholde sykepleiere med nødvendig fagkompetanse.
  • Flere som tidligere fikk sykehjemsplass, behandles nå hjemme. Kommunale helse- og omsorgstjenester behandler stadig sykere brukere og mer komplekse tilstander.
  • Kommunene erfarer at behovene øker innenfor alle aldersgrupper. Dette krever vid og bred kompetanse på nye områder, for eksempel bruk av avansert teknisk utstyr i hjemmetjenesten.
  • Det ble hevdet at hele sykepleierstillinger er bedre enn deltid. Heltidsstillinger har god effekt på både kvaliteten på tjenestene og på arbeidsforholdene. Selv om flere kommuner satser på heltidsstillinger, er det fortsatt slik at omtrent halvparten av alle utlyste kommunale sykepleierstillinger er deltid.
  • Sykepleiere må få gjøre sykepleieroppgaver.
  • Helse- og omsorgstjenestene i kommunene har de siste årene fått flere oppgaver, men ikke fått tildelt flere ressurser.
  • Utilstrekkelig finansiering og rekruttering vil kunne resultere i et minimumstilbud av tjenester i kommunene. Dette kan på sikt føre til en todeling av helse- og omsorgstilbudet, der de som har råd til det kjøper seg tjenester privat. Likeverdigheten kan opphøre.

Forbundsleder Eli Gunhild By, Norsk Sykepleierforbund (NSF) og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS (kommunesektorens organisasjon), kommenterte rapporten.

Arrangementet ble avsluttet med en debatt mellom stortingsrepresentantene Erlend Larsen (H) og Tuva Moflag (Ap). Det ble også åpnet for spørsmål fra publikum.

Les mer om arrangementet her på arendalsuka.no.

Les hele rapporten her hos Vista Analyse.

Se arrangementet i sin helhet her på Facebook.  

Debattscene med fire deltakere, tegnspråktolk til høyre og publikum i forgrunnen.
Fra venstre: Morti Kvisvik, Espen Wilberg, Astrid C. Wiig og Camilla Lynne Bakkeng.

Spill og gaming som verktøy for inkludering?

Arrangør: Statped. Tidspunkt: Tirsdag 13. august, 11.00-12.00.

Spill og gaming er omdiskutert, men har vist seg å inneholde interessante muligheter når det gjelder læring og skole. Kan dette være viktige virkemidler å ta i bruk for å skape motivasjon, hindre frafall og utenforskap? Hvilke muligheter har spill og gaming for personer med kombinerte syns- og hørselstap? Disse spørsmålene fikk vi svar på under arrangement: «Spill og gaming som verktøy for inkludering?».

Martin Johannessen, ansvarlig for podcasten Rekk opp hånda, ledet samtalen mellom fagpersoner, gamer og en gamer-mamma.

«På nett og med spilling følte jeg meg ikke annerledes», fortalte gamer og foredragsholder Morti Kvisvik. Han fikk livet sitt totalt forandret og følte tilhørighet etter å ha kommet i kontakt med Spillhuset gjennom en helsesykepleier på skolen. Han har sett nytten av å bruke spill til å få seg venner, og ikke bare som underholdning eller til hjelp med det faglige i skolen.

«Det er på tide å anerkjenne gaming sine positive sider» sa gamer-mamma Camilla Lynne Bakkeng. Hun skjønte at hun måtte ta et oppgjør med sine fordommer, og begynte å engasjere seg og sette seg inn i gamingen til sønnen. Hun fortalte at hun aldri ville stoppet en fotballkamp fordi det er middag, mens det kunne hun gjøre når sønnen gamet. Hun mener det er alt for mye fokus på de negative sidene med gaming, og spesielt fokus på hvor mye tid ungdommer bruker på gaming. De positive sidene er mange. Spilling kan bidra til språkutvikling, utvikle samarbeidsevner, kommunikasjon og problemløsning.

«Barn og ungdom med sammensatte behov spiller like mye, og med de samme spillene som andre ungdommer», sa Statpeds Espen Wilberg. Han er opptatt av at bruk av underholdningsspill i skolen kan være motiverende og gi mulighet for mestring. Lærerne må møte interessene til elevene.

Astrid Camilla Wiig, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på lærerens erfaringer med å bruke blant annet gaming, sosiale medier og mobil i klasserom. Hun stilte spørsmålet om gaming i skolen «skal man game på liksom, eller på skolsk?».

«Gaming kan gi flere elever en arena for mestring, selv om det alltid vil være utfordringer. Vi må se gaming i en større sammenheng,» mente Turid Kristensen (H), medlem av Utdannings- og forskningskomiteen. Hun vil se på spill i skolen videre i fagfornyelsen.

Se intervjuet vi gjorde med Espen Wilberg etter arrangementet på NKDBs YouTube-konto. Wilberg er rådgiver i Statpeds avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling (SLOT). I videoen får vi svar på hvor langt utviklingen av spill har kommet med tanke på tilgjengelighet for personer med kombinerte syns- og hørselstap, konkrete tips til spill og hvor man kan finne mer informasjon om dette temaet.

Se opptak av arrangementet på statped.no. Opptaket er tekstet, og på denne siden kan du lese mer om hvordan spill kan brukes i skolen. Les mer om selve arrangementet her på arendalsuka.no.  

 

Debattscene med seks personer, ordstyrer i forgrunnen til venstre.
Digitaliseringsminister Astrup i midten, mens ordstyrer Stein K. Kristiansen står i forgrunnen til venstre.

Kan digitalisering og kommunesammenslåing true demokratiet?

Arrangør: KPMG (et internasjonalt nettverk av revisjons- og rådgivingsselskaper). Tidspunkt: Tirsdag 13. august, 15.00-1600.

Panelet, som blant annet besto av digitaliseringsminister Nicolai Astrup ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet, diskuterte om samfunnets digitale muligheter kan skape en kortere vei til de som bestemmer. «Premisset er ikke helt riktig, det har blitt lettere for folk å komme i kontakt med myndighetene gjennom digitalisering», kommenterte Astrup. Digitale løsninger kan skape en raskere kommunikasjon mellom det offentlige og borgerne og kan derfor gi større muligheter for brukere. Byråkratiske prosesser vil gå fortere og brukerne vil med ulike ordninger få raskere svar fra det offentlige. Dette kan handle om søknader til lånekassen eller søknader om uføretrygd. På mange måter kan digitaliseringen som skjer i dag kalles den fjerde industrielle revolusjon. Samfunnet er i endring og den digitale hverdagen er et faktum. Dette gir store muligheter for det offentlige å forbedre ulike tjenester, men det finnes også mange fallgruver. Det er viktig å huske at det finnes et mangfold i samfunnet som må tas vare på. I utvikling av gode løsninger er det viktig å alltid ha borgeren i fokus.

Det kan være en enkel løsning å si at for å øke valgdeltakelsen bør det i Norge gis mulighet å stemme på nett.  Panelet reflekterte rundt dette og poengterte at det finnes en del motargument mot dette. Blant annet at dagens valgløsning gir en større kontroll over at det er enkeltpersonens valg og at ingen andre som tar dette valget. Det finnes også en del farer i sikkerhet om hemmelig valg og hacking.

Det ble også etterlyst sentrale standarder for kommunene. Mange systemer er så ulik at dette kan skape utfordringer for de som velger å flytte fra en kommune til en annen.

Det ble også mot slutten nevnt viktigheten av universell utforming av systemer og at alle skal med. Alle skal med også den delen av befolkningen som ikke har tilgangen på den digitale virkelighet.

En ting som kom frem i debatten er at det kan være en fare ved at vi henter mye av vår informasjon på nettet. Det at det finnes en del systemer, blant annet via Google, som henter opp den informasjonen vi legger på nettet og velger hvilke nyheter som dukker opp på søkene våre. Dette kan gjøre informasjonen vi henter styrt og sannhetsbildet vårt kan påvirkes.

Hele debatten kan ses her på Facebook.

Les mer om arrangementet her på arendalsuka.no.

 

Kvinne med sorte briller holder et foredrag.
Gro Frøyen, daglig leder i Samse.

Vi må våge å snakke om kvalitet i helse og omsorgstjenester

Arrangør: Samse. Tidspunkt: Onsdag 14. august, 10.00-11.00.

Til tross for et omfattende fokus på kvalitetssikring og at den nye "Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" ble gjort gjeldende fra 1. januar 2017 så går det for sakte, mente Gro Frøyen, daglig leder i Samse.

- Vi må våge å snakke om kvalitet i helse og omsorgstjenester. Til tross for et omfattende fokus på kvalitetssikring så går det for sakte, vi må våge å tenke nytt

Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus Anne-Lise Kristensen påpekte det ansvaret alle som jobber i helsetjenesten har, og nevnte flere nye rettigheter som pasienter og brukere av helsetjenester har, men som de ofte ikke blir informert om.

- Dersom vi skal ha regler så må vi ha noen få, enkle regler som alle følger, sa hun og ønsket seg ledere som tar mer ansvar for at avvik følges opp og at pasientrettigheter kommer brukerne enda mer til gode.

Hun snakket også om at det er store ulikheter i kvaliteten på helsetjenester. I denne forbindelse kom hun inn på at det er avgjørende med en god varslingskultur når kritikkverdige forhold kom opp. Dette er hovedsakelig et ledelsesansvar og ofte handler det om en usunn varslingskultur. Med dette menes en kultur der det ikke er rom for å ta opp kritikkverdige forhold. Ordet varsling kan oppleves vanskelig og lite hyggelig. Ombudet ønsket at uttrykket «si fra» kunne brukes. Mange pårørende har et godt forhold til helsepersonell og ønsker ikke å sende inn varsel på dem. Det kommer og er kommet sterke føringer og ulike løsninger for at flere varslingssaker skal komme og at de skal behandles på en effektiv måte. Panelet utrykte et ønske om en god kultur for varsling både fra pårørende og helsepersonell. De utrykte samtidig et ønske om å kunne bruke informasjonen som varslingene gir på en god måte. I dag opplevde de ikke at de hadde rom til å kunne systematisere og se sammenhenger. De hadde ingenting imot å gjøre varslinger offentlige, mens stiller spørsmål om hvilke nytteverdi det har å bruke ressurser på dette.

Lenker:

Debattpanel bestående av ti personer.
Fra venstre: Terje Aasland (A), Marit Brandtsegg, Unni Larsen, Glenn I. Klausen, Ane Furu, Siri Vasshaug, Marius Bremseth, Lise L. Randeberg, Harald Nikolaisen, Jacob Mehus og Paul Chaffey (H).

Smart samspill for smarte samfunn

Arrangør: Standard Norge, ITS Norge, buildingSMART Norge, Integra og Tekna. Tidspunkt: Onsdag 14. august, 15.30-17.00.

At mange ønsker seg smarte samfunn med de beste og nyeste teknologiske løsninger, er ingen overraskelse for de fleste. Virkeligheten er ofte ikke alltid like enkel og grei. Dette var utgangspunktet for dette arrangementet, hvor alle ønsket seg mer standardisering, men ingen visste hvordan dette skulle skje i praksis.   

Politikere, kommuner, store offentlige bestillere og leverandører ble utfordret til å finne svar på hvordan myndigheter og næringslivet i fellesskap kan fremme smarte byer og samfunn.

Standardisering ble raskt det viktigste stikkord blant deltakerne, som var med på et todelt opplegg: Først presentasjoner med sju ulike aktører, deretter debatt med teknapresident Lise Lyngsnes Randeberg, statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderninseringsdepartementet og stortingspolitiker Terje Aasland (AP).

Presentasjonene fungerte som innspill til debatten i etterkant, her er noen smakebiter fra det mest sentrale som ble sagt av de ulike aktørene.  

  • Unni Larsen, prosjektleder for SmartCity Bærum: "Vi må teste ut morgendagens teknologi, innovative anskaffelser er noe det vi har begynt med. Vi må få muligheten til å prøve og feile."
  • Siri Vasshaug fra Nordland fylkeskommune: "Vi ønsker å gjøre byen vår grønnere og mer transportvennlig. Offentlige virksomheter må samarbeide mer om felles standarderer, det vil gjøre det lettere for leverandørene".
  • Marit Brandtsegg, direktør ved transportavdelingen i Statens vegvesen: "Vi trenger et digitalt og smart veinettverk. Dette må skje innenfor en standardisering, det hjelper ikke hvis systemene våre bare virker til Svinesund."
  • Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg: "Utviklingen går utrolig for smarte bygg. Koblingen mellom bærekraft og teknologiske løsninger er sentralt for oss."
  • Ane Furu fra Møller Mobillity Group: "Bileierskapsmodell" er i endring, det er et økt fokus på miljø og bærekraft. Det offentlig må mer på banen med et nytt og bedre lovverk."
  • Glenn Ivar Klausen fra Vitir AS: "Politikerne må lage de overordnende kravene til standardisering. Dette er gjennomførbart i hele verdikjeden, og alle seriøse aktører vil tjene på det."
  • Marius Bremseth, leder for IWMAC: "Verdis  kapning for oss handler om å gjøre data tilgjengelig til andre. Vårt råd er å dele det man er god på, ingen trenger ikke å ha tilgang på alt mellom himmel og jord."

Selve debatten, som også handlet mest om standardisering og dessverre ingenting om tilgjengelighet og universell utforming, ble avrundet på denne måten:

- Dere som politikere må ta standardiseringsansvaret. Bremseth var inne på mye viktig, jeg ville lagt inne sikkerhet som et fjerde punkt, sa Lyngsnes Randeberg.
- Jeg er enig med at det politiske miljøet kunne gjort mer for å interesser seg for standardiseringens rolle, svarte Chaffey. 
- Viktig at denne debatten ikke stopper med Arendalsuka. Vi som politikere må legge noe rammer og finne ut hvordan vi bedre kan snakke sammen om dette, mente Aasland.

Videoopptak av arrangementet finner du her på standard.no.

Les mer om selve arrangementet her på arendalsuka.no.

Kvinne holder innlegg på podie med stor tv-skjerm i bakgrunnen.
Anita Vatland, daglig leder for Pårørendealliansen.

Smarte kommuner hjelper «hjelperne» sine – om hvordan bli pårørendevennlig kommune

Arrangør: Pårørendealliansen. Tidspunkt: Onsdag 14. august, 20.30-22.00.

Pårørendealliansens arrangement var svært informativt. Styreleder Harald Olimb Normann ønsket oss velkommen, og Anne-Grethe Terjesen fra alliansen loset oss gjennom kvelden.

«Vi skal ta vare på hverandre over generasjonene, i dag er det helt vanlig for barn å ha kontakt med både besteforeldrene og oldeforeldrene sine, poengterer Harald Norman, styreleder i Pårørendealliansen.

«Hvor mange snakker om unge pårørende?Jeg har aldri hørt noen ta dette opp på politisk nivå...», forteller Anita Vatland, daglig leder for #Pårørendealliansen.

Pårørendealliansen er en paraplyorganisasjon for pårørende, og kan besøkes på vedlagte nettsted. Hensikten er å samle alliansepartnere i pårørendeorganisasjoner. Til nå har Pårørendealliansen 22 medlemsorganisasjoner som representerer over 400 000 pårørende.

Følgende organisasjoner presenterte sitt pårørendearbeid under arrangementet:

Les mer om selv arrangementet har på arendalsuka.no.

To menn debatterer på en scene.
David Adampour intervjues av Terje Svabø.

Kompetanse er den nye helsa

Arrangør: Kompetanse Norge. Tidspunkt: Torsdag 15. august 13.00-14.00.

Stadig flere unge voksne som står utenfor arbeid og utdanning, mottar helserelaterte ytelser. I tillegg faller mange permanent ut av arbeidslivet og over på uføretrygd ved omstilling.

  • Hvorfor er det slik?
  • Er de for syke til å jobbe eller kan det løses med rett kompetanse?
  • Og hvem har ansvar for at både unge og andre voksne som sliter får en reell mulighet til å skaffe seg kompetansen de trenger?

I et fullt kafelokale torsdag under Arendalsuka ble det satt fokus på kompetanse og arbeid. Gina Lund fra kompetanse Norge ønsket velkommen, og hun påpekte hvor viktig arbeid er for å holde seg frisk. Terje Svabø var moderator og ledet først samtalen med David Adampour, kjøpmann i Rema 1000 som ble årets Osloborger 2018 for hans inkluderingsarbeid. På butikken i Torggata i Oslo ansetter Adampour kun folk med ulike fysiske og psykiske utfordringer som sliter med å få jobb andre steder. David forklarte hvordan han tenker når han ansetter folk med ulike fysiske og psykiske utfordringer. Alle har på ulike tidspunkt behov for hjelp, og det er viktig å bli sett. Han mente at kompetanse handler om å utvikle seg selv og se sine muligheter. Videre mente han at alle skal få en sjanse, og at det er viktig å ha et åpent hjerte, samt lære seg å puste.

Etter denne innledende samtalen ble det debatt med et panel bestående av Camilla Stoltenberg (direktør, Folkehelseinstituttet), Sigrun Vågeng (direktør, NAV), Kristian Heggebø (forsker, NOVA/OsloMet), og Gina Lund (direktør, Kompetanse Norge). Det var stor enighet i panelet at utdanning bare er en del av den kompetansen man trenger for å være i arbeid. Erfaringer, holdninger, evne til å løse oppgaver, samt emosjonelle ferdigheter er også svært viktig.

Flere mente at alle uavhengig av diagnose skal ha muligheter for å arbeide, så sant de er i stand til det. Kompetanse er ferskvare og må oppdateres jevnlig. Hvis man havner utenfor arbeidslivet er det store sjanser for at man også går glipp av nødvendig kompetanseheving.

Debatten kom også inn på skolesystemet og behovet for å skape en skole som gjør at mange flere har glede av å gå der og opplever mestring. Panelet satte fokus på at det var lite muligheter for å gjøre feil valg i videregående, og at det måtte bli rom til å kunne gjøre et feil valg.

Hvis du ønsker å vite mer om debatten kan du se opptak av strømmingen her på Facebook.

Les mer om selve arrangementet her på arendalsuka.no.