 |
| Idunn Lyngar Owe og hennes mor Camilla sitter under Trolltreet sammen med noen av de andre deltagerne. |
En uke med friluftsliv
Tekst: Kari Schjøll Brede/ Bodil Nilsen
Foto: Kari Schjøll Brede
FNDB, avdeling foreldre og søsken, arrangerer hvert år en slik samling på sommeren. Foreldre, søsken, tanter og onkler, besteforeldre og venner rundt de unge med døvblindhet møtes til en opplevelsesrik uke der friluftsliv står i fokus.
Mange ulike aktiviteter stod på programmet: Fisking, turer i naturen,overlevelsestur med overnatting i telt ved Femunden, kanopadling, sanseløype, smørkjerning og lompebaking, for å nevne noe. Marte og Tormod (sistnevnte døvblind og godt kledd i våtdrakt) vant konkurranse i badekarpadling. Søsken og foreldre fikk prøvd seg på paintball.
Det var felles grilling og middag ved sjøen og bading i stamp på kveldene. Samtaler og erfaringsutveksling ble en naturlig del av samværet. Torsdagskvelden var det fest med levende musikk og dans, ut i de små timer. Idunn (18) svingte seg glad til musikken, og oppfordret alle til å bli med i klapp og dans.
 |
| Per Christian Hartvigsen og hans mor Ann Cathrin tok seg fram den 3 km. lange steinete seterveien til Jotsetra med elektrisk rullestol. |
På seterveien med elektrisk rullestol
Ann-Cathrin Hartvigsen og sønnen Per-Christian var med på arrangementet for første gang. - Etter å ha deltatt på døvblindeuka på Johnsgård for første gang sitter vi igjen med mange tanker, gode minner og flotte opplevelse. Det var en fantastisk gjeng å være sammen med, inkluderende og ikke minst positive og muntre mennesker fra både inn- og utland. Dette vil vi gjøre om igjen til neste år og i mange år fremover, forteller Ann Cathrin Hartvigsen. Per Christian og Ann Cathrin tok seg fram den 3 km. lange steinete seterveien inn til Jotsetra med elektrisk rullestol. Det var en stor bragd av begge to, syntes tre av de andre fedrene som hjalp dem opp den siste kneika. - Humpetitten-turen opp til setra syntes Per-Christian var veldig gøy. Fart, humping og spenning - det er tingene for han som er en skikkelig utegutt, sier Hartvigsen.
 |
| Sanseløypa er laget for både de med og uten døvblindhet. |
Sanseløype for alle
Sanseløypa var laget for både de med og uten døvblindhet. Selv de helt små søsknene ville være med og oppleve hvordan det er å føle, smake og lukte når øynene ikke er til hjelp. Når det var vindstille, kunne knotten være plagsom. Men med solide mygghatter var det ingen grunn til å holde seg innendørs.
