Synnøve M. Nordeng var en av over tretti brukere som deltok på samlingen for personer med døvblindhet og deres pårørende. Nordeng er først og fremst blind, men har med årene også blitt hørselshemmet. Årsaken til hennes kombinerte sansetap er ukjent.    

- Hvorfor deltok du på denne samlingen?

- Fordi jeg syntes temaene hørtes spennende ut, og fordi jeg ønsker mer åpenhet om psykisk helse.

- Hva har du hatt mest utbytte av?

- Foredragene til May Volden og Hege Saltnes fra NBHP gav meg stort utbytte. Men mest overraskende var innlegget til Iselin Brenden fra Signo Rycon, for da fikk jeg vite nye ting om arbeidslivet som jeg ikke har hørt om tidligere. Det var også spennende å høre på Merete Karlsen, hennes historie ligner litt på min egen, bare omvendt på en måte.

- Var det noe du savnet?

- Ja, jeg savnet mer tid til spørsmål og diskusjon rundt foredragene. Det var lite tid til refleksjon, man må være varm i trøya for å ha gode diskusjoner. Vi er alle veldig forskjellige, kanskje burde vi satt oss sammen i mindre grupper og snakket mer med hverandre? Jeg syns det var mange filmer og videosnutter som burde vært bedre forklart til oss med dårlig syn. De som var til stede fra tjenesteapparatet ble ikke nevnt med navn under presentasjonen første dag, det var synd. For oss brukere er det viktig å vite hvem som er i samme rom som oss. Ellers en fin og fyldig samling på alle måter. Et program skal være stramt, det er derfor vi er her.

Marius Vincent Philipp

Mann med briller sitter i en blå stål. Han holder båndet til en svart førerhund som ligger på gulvet ved stolen.

Marius V. Philipp bor i Oslo. Han har en medfødt øyeskade og har etter hvert fått svekket hørsel.

- Jeg har fått vite om samlingen gjennom Statped. Jeg ble registrert som døvblind for bare ett år siden. 

- Hva likte du best?

- Jeg likte veldig godt hun som fortalte om sitt eget liv og familie, Merete Karlsen. Hun gav oss innblikk i mange vanskeligheter og utfordringer som hun har taklet fra ung alder. Jeg syns det var gripende å høre på henne  

- Har du savnet noe?

- Nei, jeg syns ikke det. Jeg har fått et større perspektiv på døvblindefeltet og hvordan man kan jobbe seg fram i ulike situasjoner. Det har vært fint å bli kjent med flere personer med døvblindhet, for dette er en ganske ny situasjon for meg, forteller Philipp som hadde med seg førhunden sin Toddy.

Mulugeta Habtemicael Tewelde

Mørk mann med bart og grå dongeriskjorte skjorte ser i kamera. I Bakgrunnen en kvinne med sekk som finner seg litt mat.

Mulugeta H. Tewelde har en datter med medfødt døvblindhet. Han bor med sin familie i Drammen.  

- Jeg hadde mest utbytte av foredraget med Ida Skredlund om søskenrelasjoner, fordi det er veldig knyttet til min egen familiesituasjon. Jeg lærte mye om forholdet mellom søsken, og mellom barn og foreldre. Barn føler også ansvar. Lillesøsteren til vår døvblinde datter henter kluter og hjelper til hvis hun ser at storesøster er kvalm, forteller Tewelde.

- På en samling som dette kan man snakke med andre som har nyttige erfaringer, vi kan lære masse av brukerne. Det gjelder å ikke gi opp, ikke tenke på mørke ting. Jeg har for første gang fått sett taktilt tegnspråk i praksis, det er fint å se at det er mulig å kommunisere på flere måter.