I vår spalte Rådgiverpraten ønsker vi å få et innblikk i arbeidshverdagen til NKDBs rådgivere. Det kan handle om stort og smått. Hva de er opptatt med for tiden, hvilke kvaliteter en bør ha som rådgiver i døvblindefeltet og om de har opplevd noe morsomt i jobben. 

Denne gang har vi pratet med én av de ansatte ved Statped, faglig enhet for kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet i Oslo. For tiden planlegger Solli høstens timekalender, samtidig som hun studerer gestaltterapi på tredje året. Det er en hel kabal som skal gå opp med reiser, brukerarbeid og studier.

- Hvordan har koronapandemien påvirket din arbeidshverdag?

- Vi har hatt veldig få utreiser, men det er endringer på det nå, heldigvis. Jeg har savnet det menneskelig ved jobben, det å jevnlig kunne møte brukerne og andre ansatte fysisk. Samarbeidsmøter har jeg også savnet. Vi er så vidt i gang igjen og jeg håper at dette fortsetter.

- Ja det gjør vi alle. Hvilke kvaliteter vil du si er viktig for en rådgiver innen døvblindefeltet?

- Ganske mange! Og alle disse har ulike kvaliteter ved seg. Jeg syns det er spesielt viktig å få til samarbeid med andre i hjelpeapparatet. Å ha evne til å jobb tverrfaglig, er kjempeviktig i vårt fagfelt. I brukerarbeidet har jeg troen på å jobbe mye relasjonelt. Vi må jobbe langsiktig og legge til rette for tillitt med brukerne og samarbeidspartnere våre.

- Hvorfor valgte du ditt yrke?

- Jeg vet ikke, faktisk. Veien min har blitt til underveis. Vet du, jeg begynte som 19-åring på Universitetet i Tromsø.

- Med hva med da?

- Først psykologi, deretter fortsatte jeg med pedagogikk og psykologi. På begynnelsen av 2000-tallet flyttet jeg tilbake til Oslo og kom tilfeldigvis over et oppslag om grunnfag i tegnspråk. Oi, så annerledes og spennende, tenkte jeg og meldte meg på studiet. Jeg trivdes så godt at jeg fortsatte med tolkeutdanning.

- Så ble det jobb?   

- Ja, først på rådgivningskontoret for syn og hørsel ved Oslo kommune. Etter en tid oppdaget jeg en ledig stilling her i Statped, som jeg allerede hadde samarbeidet mye med og fått lyst til å jobbe mer spisset opp mot døvblindefeltet.

- Hvorfor? 

- Jeg ville jobbe med mennesker og jeg ville jobbe over lengre drag, det har vært sentralt for meg. Helst i et livslangt perspektiv, som vi gjør hos oss. Men alt dette visste jeg ikke da jeg bare var nitten og flyttet nordover.

- Hvordan takler du motstand?

- Oi, det var et stort spørsmål. Det kommer jo helt an på. Og det er avhengig av hvilken type motstand. Jeg tror det blir mitt svar.

- Ikke noe problem. Men hvis du må velge, foretrekker du matpakke eller varm lunsj?

- Matpakke. Jeg elsker at det er så kjapt og lettvint. Med matpakke kan jeg spise akkurat når jeg vil, da slipper jeg å planlegge lunsjen. For meg holder det med et eple og et par knekkebrød. Jeg blir veldig rolig av å tenke på at matpakka ligger i veska mi, og at jeg kan ta den frem og spise akkurat når jeg vil.

- Nettopp, matpakka har definitivt sine fordeler. 

- Middagen derimot liker jeg varm og den skal ikke ha ligget i veska mi!

- Hvem er ditt forbilde i jobbsammenheng og hvorfor?

- Jeg har flere forbilder. Mine tjue år eldre kolleger, de er mine forbilder. Mange av dem har jobbet i tjenesten i en mannsalder. De har jobbet relasjonelt med døvblinde i tiår etter tiår, og fortsatt holder de på å utvikle seg. Jeg syns det er så imponerende. Vi er midt i et generasjonsskifte i tjenesten. Nå skal vi yngre ydmykt to over arven etter dem.

- Hva er det morsomste eller rareste du har opplevd i jobben?

- Oi, den må være den dagen da jeg og Siw Knutstad ble satt til å tegnspråktolke Brannmann Sam-sangen. Det ble tatt opp på video og skulle brukes i et kurs om medfødt døvblindhet. Våre personligheter kom så tydelig frem i hvordan vi tolket sangen. Jeg holdt på å le meg i hjel, det var så morsomt!

- Herlig, finnes denne videoen?

- Nei, det håper jeg virkelig ikke. Vi har en streng avtale om at den bare skal brukes internt.

- Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb?

- Jeg syns «Entur» er veldig praktisk, den viser meg alle reisemuligheter, når jeg ute og farter. Og så har jeg vært mye innom Teamsappen – den har jo vært meget nyttig det siste året.

- Mon tro hvorfor?

- Akkurat det trenger jeg vel ikke å kommentere...

Fakta om Linn Solli

  • Seniorrådgiver for Statped, faglig enhet for kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet i Oslo
  • Tar gestaltterapi på tredje året ved Norsk Gestaltinstitutt
  • Er bachelor i tegnspråk og tolking
  • Har en sammensatt samfunnsvitenskapelig bachelor i pedagogikk og psykologi
  • Tidligere ansatt ved syn og hørsel i Oslo kommune

Kvinne ved grønn plante og foran et rødt og sort bildefoto.

«Mine tjue år eldre kolleger, de er mine forbilder.»