Kjeder seg hjemme

Tekst: Åsne Svimbil Mørken

I perioder denne vanskelige tiden har hun ikke hatt en jobb å gå til, eller venner å besøke.

- Plutselig ble alt stengt og jeg var et stort spørsmålstegn, jeg forstod ikke i starten hva det var, hva det handlet om. Etter hvert forstod jeg mer og mer – og det ble mer og mer kjedelig. Alt var helt stengt i tre måneder, fra mars til mai; jobb, skole, fritidsaktiviteter, besøke venner. Butikkene i byen ble også stengt for meg, jeg følte det ikke var trygt å reise til butikken, forteller Anette, som bor i Andebu i Sandefjord kommune.

Som nevnt jobber Anette i Jobbfrukt. Der trives hun godt med å møte kollegaer og kjente, men det siste året har det ikke vært mulig for Anette å arbeide.

- Jeg jobber på Jobbfrukt i Signo Grantoppen, som ble stengt i mars i fjor. Jeg har ikke vært på jobb på et helt år. Jeg har ikke møtt arbeidskollegaene mine, jeg har ikke pakket frukt og nøtter. Jeg syns pakkingen er morsomt og jeg savner å kunne snakke med kollegaene mine. I stedet har jeg vært hjemme i leiligheten min. Voksenopplæringen ble også stengt. Den var helt stengt i noen måneder, men startet opp igjen med undervisning alene med læreren. Jeg har både gruppeundervisning og eneundervisning. Jeg savner gruppeundervisningen, og å møte de andre elevene. Nå er jeg på skole samme dager som de jeg bor sammen med, vi er delt inn i grupper ut ifra hvor vi bor. Jeg er skuffet over dette, men forstår at det tar tid før vi kan møtes igjen.

Anette liker å planlegge hva hun skal gjøre, gjerne i god tid. Dette har vært vanskelig å få til det siste året.

- Å alltid vente og se hva som skjer før vi kan planlegge hva vi skal gjøre, det synes jeg er slitsomt og frustrerende. Det er vanskelig å planlegge og vite hva som blir noe av og hva som blir avlyst. Vi må alltid vente til siste liten, før vi kan planlegge og bestemme hva vi skal gjøre. Jeg vet ikke ennå hva som skjer i påsken. For ett år siden var det meste stengt og vi fikk ikke lov å reise på hytta og jeg kunne ikke reise på ferie med familien min. I år venter vi med å planlegge til vi nærmer oss påsken – jeg vet ikke hva som skjer.

På fritiden liker Anette å spille keyboard i musikkgruppen Maximus, som hun har vært med i siden 2016. Her møter hun andre musikanter en gang i uken. De skriver låtene selv, sammen med Jon Rosslund som leder gruppa.

- Vi lager sangene vi spiller selv, og jeg har laget to sanger. En sang om katten min, «Cindy katt» og en sang om ballonger. Cindy lever ikke lenger, men jeg har mange fine minner og bilder av henne. I korona-perioden har vi ikke møttes så ofte i Maximus-gruppen. Vi har i perioder møttes av og til, men alene med Jon. Det er lenge siden vi har vært samlet alle i gruppa sammen.

- Jeg har ikke kunnet besøke eller invitere venner hjem til meg dette året. Jeg føler meg tryggere når jeg er hjemme i leiligheten min. Hvis jeg ikke reiser så mye eller er på så mange steder, betyr det at jeg er tryggere. Jeg er enig i at det er tryggest å være hjemme, men jeg synes det er kjedelig. Jeg er redd for at jeg har mistet kontakt med venner på grunn av koronaen, og at det blir vanskelig å ta kontakt igjen fordi det er lenge siden jeg har snakket med dem. Jeg synes det er slitsomt å tenke på det.  Av og til har jeg det bra, men det er veldig mye opp og ned, forteller Anette.

I fjor høst var Anette for første gang på kurs på Eikholt. Der møtte hun tre damer som hun ble litt kjent med.

- Vi spiste måltidene sammen og pratet litt sammen. Man blir ikke godt kjent med en gang, men kanskje møter jeg dem igjen når jeg skal på kurs igjen i april i år. På dette kurset håper jeg å lære litt mer om hvordan jeg kan kople iPad og høreapparatet sammen. 

Anette har ennå ingen planer for sommerferien, på grunn av den vanskelige koronasituasjonen.

- Jeg skal kanskje være med familien min på tur, kanskje på hytta. Jeg må vente og se hva som skjer. Hvordan koronaen er når den tid kommer, er det store spørsmålet. Jeg vet ikke hva jeg først vil gjøre når koronaen er ferdig og vi kan møtes igjen. Jeg gleder meg.

«Jeg er enig i at det er tryggest å være hjemme, men jeg synes det er kjedelig»

PS! På grunn av koronapandemien var Signo Grantoppens Jobbfrukt stengt i 14 dager den siste halvdelen av mars i fjor, ellers har det vært vanlig drift hos dem.