Du er her: Forsiden/Aktuelt

Meningsdanning og taktilt tegnspråk

Eli Raanes, førsteamanuensis ved tolkeutdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Eli Raanes, førsteamanuensis ved tolkeutdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Det har gått noen år siden det første - og hittil eneste kullet studenter gjennomførte studiet Meningsdanning og taktilt tegnspråk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Førsteamanuensis ved tolkeutdanningen, Eli Raanes, mener det er behov for et eget utdanningstilbud for dem som arbeider med personer med døvblindhet.

Studiet var på bachelor-nivå, varte i ett og et halvt år og ble gjennomført som et deltidsstudie fra 2004-2005. Studiet ble opprettet fordi det lenge hadde vært et ønske om et tverrfaglig studie, hvor man kunne øke kompetansen i kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet.

Taktil kommunikasjon
Taktil kommunikasjon

Gode tilbakemeldinger

Studiet var i første rekke rettet mot personer som arbeider direkte med mennesker med medfødt døvblindhet, eller som arbeider med oppbygging av kompetanse i det faglige støttesystemet rundt dem. Studiet var også aktuelt for fagpersoner som arbeidet med andre funksjonshemninger, hvor det var lignende utfordringer i forhold til kommunikasjon. Førsteamanuensis Eli Raanes fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og spesialpsykolog Anne Varran Nafstad fra Skådalen kompetansesenter var kursansvarlige for utdanningen. Studiet ble finansiert av Helse- og omsorsgdepartementet og Utdanningsdepartementet Studiet fikk gode tilbakemeldinger. I løpet av studietiden arbeidet studentene aktivt med å øke sin kompetanse om grunnleggende kommunikasjonsutvikling, basert på konkrete situasjoner fra praksis med døvblindfødte i Norge og Sverige. Analyser av video fra konkrete situasjoner fungerte godt som grunnlag for å drøfte den kommunikative utviklingen. Arbeidene bidro til økt fokus på kommunikasjon i de miljøene der studentene til daglig hadde sitt arbeid.

Eli Raanes, førsteamanuensis ved tolkeutdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Eli Raanes, førsteamanuensis ved tolkeutdanningen, Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Forklarer det hverdagslige med teori

- Den tverrfaglig profilen på studiet bidro til at mange viktige diskusjoner ble igangsatt. Det var spennende å se på kommunikasjonen rundt hverdagslige hendelser, og belyse dette ut fra en teoretisk forståelse. En rekke fagpersoner fra inn- og utland bdro til å løfte fagfeltet videre, sier Eli Raanes.

Møte mellom mennesker

Studentene beskrev og analyserte konkrete kommunikasjonssituasjoner med barn og unge med medfødt døvblindhet. Oppgavene fokuserte i hovedsak på samspill, bruk av gester og tegn. Mange av diskusjonene var knyttet opp til gruppebasert arbeid. - Flere av studentoppgavene tok utgangspunkt i korte eksempler, og ga et bredt og interessant innblikk i det arbeidet som gjøres i undervisnings- og hjemmesituasjoner rundt et utvalg personer med medfødt døvblindhet. Det var mange eksempler på situasjoner hvor man så mennesker strekke seg langt i møte med hverandre, forteller Raanes.

Taktilt tegn
Taktilt tegn: JA

Eksempler på oppgavetitler fra studiet:

  • Hvordan forstår vi hverandre? Gjennom meningsdannelse til taktilt tegnspråk
  • Fra opplevelse til samtale – tegn, mening og betydning blir til
  • Hvordan kan tegn utvikles?
  • Utvikling av en dyttegest
  • Opplevelsearenaer
  • Dannelse og etablering av gester
  • Humor og gjensidig forståelse
  • Fra opplevelse til samtale – tegn, mening og betydning blir til
  • Hvilke betingelser må være tilstede for at partneren oppfatter og svarer på en gest hos et barn med medfødt døvblindhet?
  • Ett nytt konventionellt tecken införs i dialog med ett barn med tidig dövblindhet
  • Når Trine sier mormor…, hva tenker hun på da?
Taktil tilbakemelding (feedback)
Taktil tilbakemelding (feedback)

Utdanning i kommunikasjon med personer med døvblindhet

Hva tenker du det er viktigst å satse videre på innenfor fagområdet kommunikasjon og medfødt døvblindhet? � � Gruppen døvblindfødte er liten, men det kreves mye av de som arbeider nær disse personene. Det kreves mye av både praktisk og teorietisk kunnskap for å kunne møte dem og bidra til en god utvikling. Det trengs egne utdanningstilbud og fordypningsarbeid rettet inn mot dette arbeidet, sier Raanes, og viser til at det har vært etterspurt flere typer spesialisering innenfor arbeid med både medfødt og ervervet døvblindhet. - Grunnopplæring i tegnspråklig kommunikasjon finnes allerede, som halvårs og årsenhet. På dette kunne man ha bygd på med moduler, som for eksempel Meningsdanning og taktilt tegnspråk. Men også med andre emner som kan være rettet mot kommunikasjon med personer med døvblindhet, kan være aktuelle. Dette er studieemner som må utvikles, men noe av dette inngår i dag som deler av bachelorstudiet i tegnspråk og tolking, som tilbys ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo. - Flere delemner har vært diskutert utviklet, blant annet bruk av haptisk kommunikasjon. Innefor fagområdet døvblindes kommunikasjon er det mange områder som det burde vært mer fokus på. Blir det meldt interesse og blir det sikret finansiering, bør det kunne utvikles tilbud innenfor dette fagområdet. Et evaluert studieopplegg i studiet Meningsdanning og taktilt tegnspråk ligger klart, avslutter Raanes.