Ledsagere fikk bind for øynene og kjente på vibrasjoner for å lære om hvordan personer med døvblindhet sanser.
Ledsagere fikk bind for øynene og kjente på vibrasjoner for å lære om hvordan personer med døvblindhet sanser.

Tekst :Kari Schjøll Brede/Bodil Nilsen
Foto: Kari Schjøll Brede 

Naturskulptur er et tilpasningskurs for personer med medfødt døvblindhet og arrangeres av Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde, i samarbeid med Johnsgård Turistsenter. Kursledere er skandinaviske kunstnere og fagpersoner fra kompetansesystemet i Norge. De døvblinde, deres ledsagere og kurslederne utgjør en spennende og kreativ gruppe, og i år resulterte samarbeidet i en ny plass i Skulpturparken: Speileplassen.

13 deltakere var med: en fra Danmark, seks fra Sverige og seks fra Norge. Kurset holdes i naturskjønne omgivelser på Johnsgård turistsenter i Sømådalen, nord i Engerdal kommune. Både de døvblinde og deres ledsagere fikk verdifulle erfaringer. Ledsagere fikk for eksempel bind for øynene for at de skulle kjenne hvordan lyd og vibrasjoner forplanter seg i en annens kropp.

Speileplassen
Ideen bak speileplassen var at skulpturparken, som er bygd opp gjennom 13 år, nå inneholder kunst som er sanselig for både nese, øyne, hender, føtter og kropp, men mangler muligheter for inntrykk fra lyd og vibrasjoner. I tillegg er tanken å speile de døvblindes uttrykk. Det å verdsette uttrykkene og vise at de er meningsfulle og har verdi i den sosiale sammenhengen er viktig for arrangørene. Musikk og rytme er en god måte å praktisere dette på.

Grunnarbeid på Speilplassen

 

Grunnarbeid på speileplassen.
 

Smed Mattias Helje (t.v) og musiker Steen Raahauge.
Smed Mattias Hellje (t.v) og musiker Steen Raahauge.

Ideene og samarbeidet mellom kunstnerne Steen Raahauge (musiker), Peder Isdal (skulptør), Mattias Hellje (smed) og Reidar Martin Steigen(tusenkunstner) og de andre deltakerne på kurset har resultert i en unik plass i skogen.

Røyk fra smia
Røyk fra smia

Plassen ble grovryddet av traktor og ledere, og deretter fikk de døvblinde og deres ledsagere fritt spillerom i utforming av bevegelige, vibrerende, klingende og trommende kunstverk. Kunstnerne bidro med ideer, og gammelt jern fikk nytt liv i smia. Underveis i prosessen var det sanselige inntrykk av blandt annet varme og røyk.

Det var også andre materialer som ble trukket inn i arbeidet med Speileplassen. For å lage trommelyder trengs trommestikker, og med tennisballer som utgangspunkt ble alle utfordret til å lage sine egne fargerike varianter i tovet ull. Plassen ble ikke helt ferdig i år, men ble likevel innviet med taler og champagne. Ideene til utvidelse og nye lyder blir tatt med til neste års tilpasningskurs.

Toving av trommestikker

 Stein- og smijernskunst

 

 

 

 

 

 

 

 

Flere bilder og dag-for-dag-rapport fra kurset kan du finne her (www.johnsgard.no).