Tittel på oppgaven hennes er: «Jeg tror han vet at okei, nå skal jeg være forberedt på overraskelser». Hvilke kvaliteter i søskenrelasjon bidrar til utviklingsstøtte og meningsdannelse for mennesker med medfødt døvblindhet?

- Selve tittelen er egentlig en motsetning, et paradoks, som speiler ett av suksesskriteriene for søskenrelasjoner og medfødt døvblindhet. Sammen med søsken kan den døvblinde vente, eller være forberedt på «overraskelser», noe som synes å gjøre opplevelsene mer positive enn negative, forteller Skredlund som har studert ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun har selv kunnskap om medfødt døvblindhet gjennom en nær familierelasjon, og har vært mye på kurs og samlinger i oppveksten. Gjennom disse erfaringene har hun fått mange innblikk i søskens måte å se på og forhold til døvblinde.

Mening og livskvalitet

I studien har Skredlund undersøkt tre søskenpar, altså seks personer til sammen. Studiematerialet hennes består av to deler: Intervjuer med deltagere uten at deres døvblinde søsken er til stede. Pluss videoklipp av deltakere når de er sammen med sine døvblinde søsken.

- Hovedfunnet mitt er at den nære kontakten som kan oppstå mellom søsken, kan innebære stort potensiale for gode relasjoner og muligheter for meningsdannelse for personer med medfødt døvblindhet. Jeg mener dette handler mye om at søsken er på likefot, at de på mange måter er jevnbyrdige parter i et forhold. Søsken går ut i verden sammen, og de opplever den sammen, forteller Skredlund og utdyper:

- De får kroppslig erfaring med seg selv og den andre samtidig. Begge parter er åpne for hverandres innspill, og er gjensidig deltakende i opplevelsen. Gjennom sammen å fylle hverdagen med lystbetont aktivitet som skaper spenning, forventning, utfordring og mestring, legges et svært viktig grunnlag for meningsdannelse og livskvalitet.

Kroppsspråkrelasjon

Omfattende taktil kontakt som utgangspunkt for relasjonsutvikling og kommunikasjon er en sentral del av oppgaven. Skredlund observerte at søskenparene i studiet, som søsken flest, ofte oppsøkte tett kroppslig forbindelse med hverandre, og i denne sammenhengen syntes å foretrekke stor taktil kontaktflate.

- Søsknene synes å få nær kjennskap til hverandre gjennom kroppskontakt i opplevelser. Gjennom stor taktil kontaktflate får de muligheten til å ta del i hverandres opplevelse - kjenne at den andre er spent, boblende glad, engasjert, anspent eller trist. Dette gir tilgang til et nyansert liv ikke bare aktivitetsmessig - men også sosialt, sier Skredlund.

Hun tror videre at dette kan være en årsak til at deltakerne med medfødt døvblindhet i studien fremstår som eksperter på å trøste, lære bort og vise omsorg.

 

Aktivitet og deltakelse

Søskenparene i studien viser og forteller at kommunikasjon mellom dem foregår uanstrengt. De får tilgang til informasjon og omgivelser gjennom måten de sammen oppsøker og tar del i verden, ifølge Skredlund.

- Ulike aktiviteter gir dem tilgang på forskjellige følelsesmessige opplevelser. Det er viktig å få muligheten til å oppsøke inntrykk som gir den enkelte verdifulle opplevelser. Dette kan være nær sansing av spennende teksturer, men også å stå på ski, gå på fjellturer, kjøre fort med skuter også videre. Søsken synes å tilby slike opplevelser, både ut fra hva de gjennom erfaring vet at deres søsken kan sette pris på, og hva de liker selv. Dette kan gi tilgang til et stort aktivitetsrepertoar, og spennende muligheter for kommunikasjon i rammen av stort engasjement hos begge parter. 

Mange aktiviteter kan oppleves som overveldende når døvblinde benytter nærsansene i møte med verden, men deltakerne i studien ga uttrykk for at søskenrelasjonen kan fungere som en kjent og trygg ramme.

- Gjennom tillit til sine søsken vil en kunne oppleve trygghet nok til å kunne sette pris på slike opplevelser, og med tiden selv utvikle indre trygghet i tilknytning til tro på egen mestring, en forventning om at det vil gå bra og en positiv assosiasjon til nye opplevelser. 

Nybrottsarbeid

I sitt arbeid har Skredlund bare funnet én forskningsartikkel om søsken og medfødt døvblindhet, noe står i sterk motsetning til foreldreperspektivet hvor det finnes mye forskning.

- Jeg har villet se kompetansen og de positive sidene som ligger i søskenperspektivet. Jeg vet at søskenrelasjoner også kan være utfordrende, og at det kan ta lang tid før en greier å opprette kontakt. Det er viktig at disse utfordringene belyses, og jeg ønsker å supplere dette med noe nytt. Jeg syns søskens kompetanse må brukes mer aktivt. Vi må spørre dem mer. Det ligger så mye kunnskap, så mange fremforhandlede tegn og så mye relevant erfaring her, som med stor fordel kunne vært overført til andre arenaer i mennesket med medfødt døvblindhets liv, understreker Skredlund som til høsten har fått et årsvikariat som spesialpedagog på en skole i Oslo.

- Jeg har veldig lyst å jobbe med medfødt døvblindhet i fremtiden, drømmearbeidsplassen min er Skådalen skole. 

Ida Skredlund smiler og viser fram sin masteroppgave, stående foran betongtrappene ved Tromsø bibliotek og byarkiv.Ida Skredlund med sin masteroppgave i spesialpedagogikk, hvor hun viser at søskenparene i studien har unik kjennskap til hverandre.

Her kan du lese pdf-versjon av masteroppgvaven «Jeg tror han vet at okei, nå skal jeg være forberedt på overraskelser».