Du er her: Forsiden/Aktuelt

Savner sitt vanlige liv

Mann har hjemmekontor på kjøkkenbordet.
Foto privat. - Jeg skal ikke svartmale alt, men denne situasjonen setter oss på en skikkelig utfordring, sier C. Jensen.

Med kontoret ti meter fra senga si, prøver døvblinde Christian Jensen å gjøre det beste ut av koronakrisen.

- Jeg har vært hjemme i flere uker nå og er ganske lei av å ha hjemmekontor. Det går ut over strukturen på dagene mine, så jeg må jobbe med meg selv. Livet er stille og kjedelig med mange begrensninger. Jeg må være veldig selvproduserende, for det er lite og ingenting å finne på akkurat nå, forteller bergenseren Jensen, som til daglig er fagkonsulent ved Hordaland idrettskrets og Bedriftsidretten i Hordaland. Han ble døvblind etter kreftbehandling og bor for seg selv i en toromsleilighet. Her kan du lese et tidligere Min historie-intervju med ham.

Kjøkkenkontor

Jensen har tatt med seg pc, skjerm og de viktigste papirene fra jobben. Pulten måtte bli igjen på kontoret, som han forteller lattermildt.

- Jeg har rigget meg til på kjøkkenbordet, hvor det for så vidt er kort vei til kaffetrakteren. Det er en helt grei løsning for meg. Jeg har begrenset med rom i leiligheten min, det må jeg bare innfinne meg med i denne situasjonen.

- Får du gjort arbeidsoppgavene dine?

- Joda, det meste jeg holder på med er jo tilgjengelig elektronisk. Jeg liker å arkivere alt jeg holder på med på PCen og i nettskyer, derfor har jeg lite papir på kontoret mitt til vanlig også. Jobben min fungerer brukbart så lenge jeg har tilgang på Internett.

Ellers står han opp til vanlig tid hver dag, selv om kontoret bokstavelig talt bare er noen få skritt fra sengekanten.

Sosial på nett

Selv om den sosiale biten naturligvis er en utfordring med hjemmekontor, sendte Jensen ut en invitasjon om lønningspils onsdagen før påske.

- Lurer du på hvordan det foregikk? Alle kjøpte sine egne pils. Vi koblet oss på Teams-appen (digitalt samhandlingsverktøy, red.anm.), åpnet våre drikkevarer og koste oss sammen. Jeg bruker Teams for å få en halvveis følelse av å være sosial. Folk er redd for å komme på besøk nå, noen er tydeligvis også redd for at viruset kan smitte over telefon…

Surt apotek-besøk

Alle merker på kroppen restriksjonene som er satt til verks for å hindre smitte, man kanskje ikke så konkret og ubehaglig som det Jensen fikk erfare da han skulle innom et apotek.

- Ja, det var en fiffig opplevelse. Her i Bergen har det kommet en del restriksjoner på apotekene over natta.  Man måtte trekke kølapp for å komme inn. Bare fire personer får være inne i lokalet samtidig, som betyr én kunde og tre ansatte. Man får ikke ta på noen varer, noe som er vanskelig for meg, av naturlige årsaker. Jeg måtte ”smake på fingrene” om jeg hadde tatt rett vare, for det var ingen mulighet for å bytte. Ingenting av dette visste jeg da jeg kom til apoteket, jeg buste bare rett inn i butikken, uten å legge merke til et knøttlite informasjonsskilt på utsiden. Huff, jeg fikk en hel masse kjeft av de som var på jobb. Kjedelig det, men jeg gikk bare til et annet apoteket, hvor det for så vidt var akkurat like ille.

Holder seg i form

Treningssenteret er selvfølgelig utelukket for Jensen i disse tider, han må trene ute eller inne i leiligheten sin.

- Jeg får trent litt hjemme og prøver å komme meg ut minst én gang om dagen. Hvis været tillater det tar jeg meg en fjelltur. Men hvis det regner, sånn som nå, da blir det heller styrkeøvelser på ei gymmatte i stua.

- Hva gjør du ellers i fritiden?

- På kvelden etter jobb, lager jeg meg middag og så tar jeg meg en tur ut. Jeg besøker noen, hvis de tør å ha besøk da. Jeg orker ikke å gå på senteret, for der er det stort sett stengt. Jeg ser på TV, runder Netflix-filmene.

Følger anbefalingene

- Jeg er ikke redd eller engstelig for å bli smittet av viruset. Først og fremst fordi smitten må komme gjennom veggen min, som er lagd av  hardpakket ved. Jeg gidder ikke å bekymre meg over ting som jeg uansett ikke kan gjøre noe med. Jeg følger myndighetenes anbefalinger, og unngår selvfølgelig folk som jeg kan smitte. Men jeg vil ikke være totalt innelåst og isolert. Jeg tar mine forhåndsregler, vasker meg ofte, bruker håndsprit i butikker og tar i mot den hjelpen jeg kan få, forteller Jensen.

Han mener også at det kan komme noe godt ut denne spesielle situasjonen.

- Jeg tror vi mennesker har godt av å få en ”Wake up call”. Nå ser vi hvor viktig det er med grundig vask på jobb og hjemme, regelmessig håndvask og passe på å hoste i albuen. Jeg håper vi får mer fokus på dette i fremtiden også.

Bekymret for arbeidsplassen

Nylig ble over åtti prosent av kollegene til Jensen permittert helt eller delvis, han var ikke en av dem. I denne omgang. Alle typer idrettsbaner og haller er stengt, noe som betyr at de ikke får inn inntekter på vanlig måte. Pluss at de må betale tilbake for avlyste arrangementer.

- Vi hadde et fellesmøte på Teams og stemningen var noe helt annet enn bare for en liten måned siden, mange har det tøft nå. Vi takler dette nå, men fortsetter dette ut mai, da vet jeg ikke hva som skjer. Jeg håper vi kommer tilbake til normal situasjon om ikke alt for lenge.

Mann ser i kamera og viser tommelen opp, han sitter ved sitt datautstyr på et kjøkkenbord.- Jeg skjønner at folk i risikosonene er engstelige, vi kan uansett bare gjøre noe med vår egen hverdag og følge de forhåndsreglene vi blir anbefalt, påpeker C. Jensen.