Du er her: Forsiden/Aktuelt

Tilgang til kunstopplevelser

Mann med døvblindhet undersøker en skulptur med hendene sine.
På Nasjonalmuseet: En mindre skulptur uten hode, blir undersøkt av Cor van der Lijcke, som har ervervet døvblindhet.

Å tilrettelegge for møter mellom kunstverk og mennesker med døvblindhet, handler om at alle skal ha muligheten til et bredt spekter av aktiviteter.

Av Gro Hallan Tønsberg

I januar 2020 hadde vi oppslaget «Taktil tur på Nasjonalmuseet», der døvblinde Ole Elvesveen og Cor van der Lijche fikk en eksklusiv omvisning blant skulpturene til billedkunstneren Ellen Henriette Suhrke i Nasjonalmuseets magasin. Hjelpeapparatet rundt Elvesveen og van der Lijche bidro til å realisere og tilrettelegge for et slikt besøk, samtidig som kunstneren selv ønsket å se på hvordan man sanser og opplever skulpturer når man mangler begge fjernsansene. Hvilke fornemmelser og spørsmål dukker opp i kunstopplevelsen? Hvilken betydning har temperatur på opplevelsen av skulpturen?

Samfunnsansvar

En del av vårt samfunnsansvar er å sikre tilgang til aktiviteter, i et likeverdig samarbeid med de berørte. Et tilgjengelig samfunn omfatter blant annet tilgjengelige kompetente kommunikasjonspartnere, tilgjengelig døvblindetolkning, tilrettelagt fysisk miljø, tilgang til informasjon og teknologiske løsninger.

I utdypingen av den nordiske definisjonen av døvblindhet heter det at:

«Døvblindhet begrenser i varierende grad en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet. Den influerer på sosialt liv, kommunikasjon, tilgang til informasjon, orientering i omgivelsene og muligheten for å bevege seg trygt og fritt omkring. Taktilsansen blir særlig viktig ved forsøk på å kompensere for den kombinerte syns- og hørselshemmingen.»

Det å sikre tilgang til kunstopplevelser og andre kulturelle begivenheter, forutsetter både kunnskap og evne til å planlegge og koordinere.

Erfaringer

Kvinne på kontor, ved sin datamaskin. Hun smiler.

Siw Knutstad, som er seniorrådgiver i Statped, hadde en viktig rolle i tilretteleggingen for besøket i Nasjonalmuseet. Vi har spurt om hennes rolle i forkant av prosjektet, samt hvordan hun samarbeidet med kunstneren og de to personene med døvblindhet.

- Kunstneren hadde et ønske om at jeg skulle være involvert i prosjektet, siden hun ikke kjente til brukergruppen fra tidligere og følte seg av den grunn usikker på hva som var hensiktsmessig, både når det gjaldt gjennomføring og utviklingen i hva hun ønsket å fremme. Jeg hadde samtaler med henne i forkant av prosjektet, og kunne formidle noe om hva døvblindhet innebærer, og hvilke konsekvenser det har for blant annet kommunikasjon, tilgang til informasjon og muligheter for å kunne bevege seg fritt, forteller Knutstad og fortsetter:

- Jeg snakket også om hva som skal til når det gjelder tilrettelegging, slik at vi kan gi mennesker med døvblindhet muligheter for aktivitet og deltagelse. Gjennom disse samtalene fikk jeg også nærmere kjennskap til hvilke ideer Surhke hadde for dette prosjektet, og kunne tidlig begynne å planlegge alle stegene mot besøket på Nasjonalmuseet. Jeg kjente også begge personene som ble invitert til omvisningen, og visste hva hver enkelt ville ha behov for av tilrettelegging. Dette kunne jeg videreformidle både til kunstneren og tolkene.

Oversiktlig omvisning

- Hva var det som ble spesielt viktig i tilretteleggingen på omvisningen på Nasjonalmuseet, både når det gjaldt det fysiske miljøet og kommunikasjonen med personene med døvblindhet

Nettopp fordi jeg kjente de som var invitert til omvisningen, og hadde snakket mye med kunstneren så kunne jeg være en trygghetsskapende person som var med hele veien. Min bakgrunn og erfaring som tolk gjorde at jeg kunne kommunisere tegnspråklig, både taktilt og haptisk, og til enhver tid snappe opp mulige snubletråder underveis. Jeg var innforstått med alt som skulle forgå denne dagen, - hadde oversikten og kjente alle stegene i omvisningen. Jeg kunne derfor hele tiden informere om neste steg, sier Knutstad. 

På flere nivå

- Hva tenker du om betydningen av å gi tilgang til kunstopplevelser for mennesker som har mistet fjernsansene?

- Kunstopplevelser er ikke nødvendigvis betinget av syn og hørsel, og opplevelser er alltid subjektive. Mennesker med sansetap opplever kanskje ikke kunsten slik vi seende hørende mennesker gjør, men det betyr ikke at selve kunstopplevelsen forringes – den blir bare annerledes. Andre sanser tas i bruk, og en taktil nærhet til skulpturer kan skape andre opplevelsesrom enn de som er betinget av syn og hørsel, - slik som lukt, temperatur, tekstur og opplevelse av form. Det er vi som tilretteleggere på flere nivåer som må sørge for å gjøre tilgangen til slike opplevelser mulig, understreker Knutstad. 

Hender som former en leirklump. Oppe til høyre logo med Fokusuke Aktivitet. Bilde av Alex Jones. Logo av Tonje Karlsen.