Journalen er tilknyttet The International Master in Pedagogical Sciences on Communications and Deafblindness ved Universitetet i Groningen. Den henvender seg til forskere og fagfolk innen både medfødt og ervervet døvblindhet, pluss andre fagfolk og forskere som er interessert i kommunikasjon.  

- Hovedpoenget er å få publisert arbeid og erfaringer som vanligvis ikke kommer gjennom nåløyet i strenge, akademiske publikasjonsprosesser. Vi vil ta vare på og vise fram kunnskap og kompetanse som ellers kan bli «skjult» i fagfeltet, forteller Anne Nafstad, spesialpsykolog og rådgiver ved Statped sørøst. Hun er også foreleser, veileder og studieutvikler ved masterstudiet i Nederland. 

Tett på praksisfeltet

Forskning på døvblindhet og kommunikasjon har en unik nærhet til praksisfeltet. Nafstad håper at journalen kan vise fram dette, føre til mer dialog med lignende profesjoner, samt bidra til et tettere samarbeid med fagpersoner, universitetsansatte og praktikere i feltet.

- Vi vil inspirere studentene våre til å skrive artikler med bakgrunn i masterstudiene sine, siden mange av dem inneholder materiale og kunnskap som kan være interessant for kolleger, og andre fagfolk og forskere som jobber med kommunikasjon.

Artikler som er basert på masteroppgaver vil bli vurdert internt i redaksjonen, mens andre fagartikler også vil få en ekstern gjennomgang.  Prosessen mot publikasjon er altså mindre streng enn det mange forskere er vant til, og det er mer fokus på relevans for praksisfeltet. På denne måten ser man for seg at journalen kan bli en kanal for kunnskapsforankret praksis.

Universitetet i Groningen i Nederland
Universitetet i Groningen i Nederland. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Neste utgave i november

Etter planen skal det legges ut en ny journal på nettet én gang i året. Neste utgave planlegges til november og det satses på fire nye artikler.

- Da får vi samtidig synliggjort at det har vært ti år med masterutdanning innen medfødt døvblindhet og kommunikasjon ved Universitetet i Groningen. Og like lenge har Statped sørøst og Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde samarbeidet om dette studiet. Seks konsulenter fra Norge har så langt avlagt eksamen, mens to studenter holder på akkurat nå, forteller Nafstad.

Kort fortalt kom studiet i stand gjennom et langt samarbeid mellom universitet og praksisfeltet innen medfødt døvblindhet. I denne sammenheng har arbeidsgruppen i nettverket for kommunikasjon og medfødt døvblindhet, som er tilknyttet interesseforeningen Deafblind International (DbI), vært spesielt viktig.

Helt fra starten har Marleen Janssen, professor for masterutdanningen, vært pådriver og primus motor for studiet. Hun har med årene fått etablert et eget PhD-program tilknyttet studiet, ikke minst gjort at studiet nå er et anerkjent studium ved Universitetet i Groningen.  

Overføringsverdi

Nafstad mener at journalen kan være interessant for mange, også for de som ikke direkte jobber med døvblindhet. Journalen tar opp grunnleggende aspekter med kommunikasjon, som kan være viktig for mange profesjoner og utviklingen og anvendelsen av dialogisk teori.

- Redaksjonen ønsker å bruke journalen til å diskutere ulike måter å jobbe med kommunikasjon. Jeg tenker at case-studier innen døvblindhet kan være med å bidra til å belyse grunnleggende prosesser i kommunikasjon, forteller Nafstad og legger til:

- Journalen tar også gjerne imot bidrag fra forskere utenifra, hvis de har relevant erfaring med kommunikasjon som kan relateres til døvblindefeltet.

 

Journalen finner du her: jdbsc.rug.nl