En god individuell plan

– Jeg må være tydelig på hva mine behov er, og koordinatoren i kommunen må være samarbeidsvillig og stabil over tid. Jeg er så heldig å ha en meget dyktig koordinator. Hun ser hvem individuell plan kan være nyttig for, sier Øie.

Berit R. Øie er født tunghørt og ble synshemmet tidlig i barndommen.

Usher
– Jeg var plaget med nattblindhet og opplevde at det var vanskelig å finne folk. Da jeg var 18 år kolliderte jeg med en lyktestolpe og brakk nesen. Det viste seg at jeg hadde Usher type 2. En ting er å få diagnosen, noe annet er å forstå den. Synet mitt blir gradvis dårligere, og når jeg var 35 år kunne jeg virkelig merke at jeg var svaksynt. Nå er det for eksempel vanskelig å kjenne igjen folk hvis de ikke har spesielle ytre særtekk ved seg.

Til tross for sin funksjonshemning er Berit R. Øie en meget aktiv kvinne. I år har hun trent løping og vekter, og tidligere har hun vært aktiv idrettsutøver innenfor både svømming og klassisk ballett. Hun har drevet med vannski i voksen alder og i høst løp hun Oslo halvmaraton sammen med tre andre som har døvblindhet.

Øie framstår som både sprek og ressurssterk. Det var også grunnen til at hun ikke fikk Individuell plan første gangen hun søkte. Kommunen hun bodde i den gangen, mente hun var for oppegående. Men våren 2007 søkte Øie på nytt og fikk Individuell plan innvilget i sin nye kommune.

– En av fordelene med Individuell plan er at fastlegen min får den, slik at han alltid er oppdatert. Planen fornyes to ganger i året og er hele tiden i endring. Sentrale aktører i min plan er fastlegen, Hjelpemiddelsentralen, Hjemmehjelpskontoret og Andebu døvblindesenter. Det er viktig at koordinatoren er stabil fordi det ofte er mange nye saksbehandlere ellers. Noen må ha overblikket. Jeg har vært heldig med min koordinator. Dette er tredje året jeg har henne.

To ganger i året er det ansvarsgruppemøte. Da møtes Øie, en døvblindekonsulent fra Andebu døvblindesenter og koordinatoren. Hjelpemiddelsentralen blir innkalt fordi det ofte er spørsmål til dem. Andre instanser innkalles ved behov. Det blir snakket om hvordan planen har fungert siden forrige møte og hun får muligheten til å ta opp de tjenestene hun ikke er fornøyd med. I etterkant av møtet kommer koordinatoren hjem til Øie, og sammen oppdaterer de den individuelle planen på hennes egen datamaskin.

– Gjennom ansvarsgruppemøtene og ellers opplever jeg at kommunen har et lavterskeltilbud. Jeg er allerede inne i systemet og trenger ikke skrive lange søknader.

For Berit R. Øie er hennes Individuelle plan en god telefonkatalog. Der finner hun alle sine tjenesteytere samlet på ett sted. Hvis det er noe som ikke fungerer eller hun har spørsmål vet hun hvem hun skal kontakte. For å nå målene sine er det flere delmål som skal nås først. I disse delmålene står det hvem som har ansvaret for å nå målene, og ofte er det henne selv.

Selv om Øie er godt fornøyd med sin individuelle plan kjenner hun flere som ikke er det.

– Jeg snakket med en som opplevde Individuell plan som en frarøvelse av et selvstendig liv. Han satt på ansvarsgruppemøte hvor kommunen ville blande seg inn i både hans utdanning og bosituasjon. I tillegg ble det stadig skiftet koordinator slik at ingen hadde oversikten. Jeg kjenner også til noen som må stå på alt for mye selv for å få de tjenestene som er oppgitt i deres plan, forteller Øie. 

 

• Individuell plan er et verktøy for samarbeid mellom tjenesteytere og brukere, og en rettighet for  de som har behov  for langvarige og koordinerte tjenester. 
   
• Formålet er å ha ett helhetlig tilbud som koordineres gjennom en plan. 
   
• Tilbudet skal være individuelt tilpasset og en tjenesteyter skal ha hovedansvaret for oppfølgingen.

  Les mer om Individuell plan her og på www.helsedirektoratet.no