Når forskjellen mellom det gode og det dårlige øret er mer enn 30 – 35 dB, vil det dårlige øret i praksis fungere som døvt. Når noen snakker mot det dårligste øret, må lyden derfor gå "rundt hodet" for å bli oppfattet.
Personer som har ensidige hørselstap kan ha utfordringer knyttet til:
- lokalisering av lyd – hvilken retning kommer lyden fra?
- avstandsbedømmelse til lydkilde
- taleoppfattelse fra den siden som har hørselstap
- taleoppfattelse og kommunikasjon i støyfylte omgivelser
Dette forsterkes ytterligere dersom man i tillegg har en synsnedsettelse, er blind eller fungerer som sterkt svaksynt eller blind i enkelte situasjoner.
Ikke alle med nedsatt hørsel på ett øre kan nyttiggjøre seg høreapparat. Det er mange faktorer som har betydning for utbyttet av høreapparat, og det er vanskelig å forutsi hvordan den enkelte vil oppleve det. Mens noen vil oppleve en bedring i hverdagen med høreapparat, vil andre oppleve at ulempene overskygger fordelene.
Hvis man i tillegg til ensidig hørselstap opplever nedsatt hørsel på grunn av økt alder, må høreapparatbehovet vurderes på nytt.
Det finnes også andre hørselstekniske hjelpemidler. Der flere mennesker er samlet, kan mange ha nytte av forsterkning, for eksempel via en høyttaler. I en-til-en-situasjoner vil slikt utstyr normalt ikke være nødvendig.
Konsekvensene av et ensidig hørselstap vil variere med omgivelsenes evne til å skape gode lytte- og kommunikasjonssituasjoner og personens egen evne til selv å utvikle gode lyttestrategier.